For en barn i førtiett år! ropte Mats på Solveig. På din alder blir folk besteforeldre. Ikke gjør så dumt, Solveig.
Bra, du kan jo spytte på oss, jeg har allerede skjønt det. Men tenkte du på barnet?
Jeg vil ikke danse med en dråpetårer under armhulen på hans bryllup!
Hva om det skjer noe med oss mens hun fortsatt er liten? Sånn, avgjør dette. Eller så skiller jeg meg fra deg!
Solveig hadde bodd med Mats i tjue år. Hun giftet seg med ham da hun var ung, ennå student.
Alle disse årene hadde Solveig sett på Mats som sin nærmeste, sin støtte, sin beskytter. Hun hadde aldri forestilt seg at Mats en dag skulle vende seg mot henne.
Nylig brøt et stort skandale i familien årsaken var et uventet, sent barn.
Mats var helt imot å få et nytt barn:
Solveig, har du mistet forstanden? Ønsker du å bli mor i alderdom? Vi har tre flotte sønner, Jørgen er allerede student, og Ole og Knut avslutter åttende klasse. Er de ikke nok for deg?
Hva vil barna tenke om oss? Vil foreldrene bli gale?
Mats, jeg har drømt om en datter hele livet, insisterte Solveig, hvis Gud har sendt barnet, hvorfor skal det ikke få komme til verden?
Og hvis det blir en gutt igjen, må vi ta fem? brøt Mats ut.
Jeg er sikker på at det blir en jente.
Sønnene støttet ikke Solveig. Da tvillingene Ole og Knut hørte om forstørrelsen, erklærte de at de ikke ville dele rommet med noen andre.
Den eldste, Jørgen, kom også med sin mening:
Mamma, er du ikke redd i sånn alder? Hva om noe skjer med deg?
Alt blir bra, forsikret Solveig sønnen, jeg er ikke så gammel likevel!
En lignende situasjon hadde allerede rammet Solveig. Første gang hun ventet barn, var Mats også ukomfortabel.
Jørgen var tre og et halvt år, pengene var knappe. De bodde hos Mats foreldre, og Solveig kranglet ofte med svigermoren.
Da legene meddelte at det skulle bli tvillinger, endret alt seg. Svigermoren ga Mats en startkapital på 30000NOK til en første innbetaling for en leilighet. Mats ble mer omsorgsfull.
Ole og Knut viste seg overraskende rolige, og Solveig fikk endelig sove.
Jørgen gledet seg over å få lekekamerat, så han tilbrakte tid med brødrene og ga moren litt fri.
Denne gangen håpet Solveig at, som med et trylleslag, alt skulle ordne seg.
Men allerede i den tredje uken begynte ubehaget. Hun ble kvalm på jobben.
Solveig hadde jobbet over ti år som negletekniker, vant til duftene av lakk og oljer. Nå ble de uutholdelige; et enkelt glimt av en fargerik flaske fikk henne til å kaste opp.
Piller hjalp ikke, tilstanden ble ikke bedre, og inntektene måtte kuttes.
Hun lå hele dagen i sengen, klarte ikke engang å vaske opp. Rengjøringen gikk fra seg.
Maten til familien måtte kjøpes inn, noe som irriterte Mats og guttene.
Etter at hun ble sagt opp, falt familiens inntekter kraftig. Mats, som ambulansens paramedic, tok to dobbeltvakter for å tjene mer. Den eldste sønnen byttet til kveldsskift på sykehuset, og jobbet ved siden av som salgsperson i en elektronikkbutikk.
Hver dag så Solveig fordømmende blikk fra familien. Ikke engang foreldrene støttet henne, og sa at det var farlig å få barn så sent.
Naboene i etasjen under hvisket bak ryggen når hun gikk til butikken. Hun følte seg veldig usikker.
I andre trimester skulle hun ha en ny kontroll. Legen stirret alvorlig på ultralydskjermen, og snakket med sykepleieren om tall. Solveig lå stille, redd for å puste for hardt.
Etter en halvtime, uten å klare å holde seg, spurte hun brått:
Doktor, er det en gutt eller en jente?
Det er en jente, men det er ett ubehagelig punkt.
Hva er det? hun ble skremt.
Ikke bekymre deg, men jeg er tvunget til å si det. Barnet har en nevralrørdefekt, en alvorlig lidelse.
På 23. uke skal nevralrøret være lukket, men hos din datter er det fortsatt åpent. Barnet kan bli funksjonshemmet.
Solveig brøt sammen i tårene:
Finnes det ingen måte å redde barnet på? Finnes det medisiner?
Legen så bort og sa ingenting.
Solveig forlot rommet og vandret sakte nedover sykehusgangen. Tiden syntes å stå stille, hun hørte hverken lyd eller lys.
Som i en drøm kjørte hun hjem, men ville ikke gå ut av bilen, og hun begynte å skrike i en fløyelsmyk stemme.
Etter å ha roet seg og tørket tårene, gikk hun inn i leiligheten. Mats var hjemme, varmet middag i mikrobølgeovn og så på nyhetene på kjøkkenet.
Ingen barn var hjemme.
Perfekt øyeblikk for å snakke med ham, tenkte Solveig.
Jeg var på ultralyd i dag, begynte hun. Legen sa at det blir en jente, men hun har helseproblemer.
Hvilke problemer? spurte Mats.
En nevralrørdefekt.
Og hva sa Dr. Pettersen?
Ingenting Legen foreslo å avbryte graviditeten, men jeg avslo, jeg kan ikke ta den beslutningen! Det er min datter!
Du har gått helt bananas! Vet du hva det betyr? Barnet vil være funksjonshemmet, om det overhodet overlever. I morgen drar vi til legen, jeg henter resepten for deg.
Jeg går ingen vei, Mats. Ikke prøv å overtale meg
Da kan du ikke regne med meg! Jeg klarer ikke å se deg lide og så belaste barnet!
Mats sprang opp fra bordet, gikk inn på soverommet, tok en stor sportspose fra skapet og begynte å pakke.
Mats, hva gjør du? skrek Solveig, Du forlater meg? Rømmer du fra problemene? Datteren er ikke bare min, den er også din! Hvordan kan du være så likegyldig?
Jeg tåler ikke dette! Jeg gikk med på det da du ville legge fra deg barnet, trodde alt skulle bli bra. Men jeg vil ikke stå og støtte dine påfunn!
Har du tenkt på de eldre barna? Har du noen gang sett barn med funksjonshemming? Min mor mistet en sønn med medfødt sykdom etter syv år. Han levde bare seks måneder.
Jeg husker fortsatt den frykten vår familie gjennomgikk. Moren min ville aldri ha flere barn. Derfor går jeg ikke med på dette. Jeg tar guttene med meg!
Mats tok vesken, kastet på seg en vindjakke og forlot leiligheten. Solveig greide ikke å holde ham tilbake.
Tegne, moren til Mats, Tove, ble overrasket da hun så sønnen på trappen med pakkene.
Hva skjedde? Har dere kranglet?
Ja Jeg tenker på skilsmisse! Solveig vil ha et sykt barn, og min mening betyr ingenting.
Sønn, mor og barn er én helhet, så du kan ikke bestemme alene. Slapp av, la meg lage deg en kopp te.
Mats satte seg, sukket dypt, og spurte:
Mamma, ville du ha født Ivan hvis du visste at han var alvorlig syk?
Selvsagt! Jeg håpet til siste slutt på en mulighet til å redde ham. På den tiden var det ingen hjertekirurgi.
Og tror du ultralyden aldri tar feil? Legene i ditt sykehus gjør aldri feil?
Mats husket plutselig naboen Aleksander, som året før hadde sagt at barnet hadde hjertefeil, men gutten ble født helt frisk.
Det var mange klager på den spesialisten. Mats tenkte og bestemte seg for å undersøke alt selv.
Morgenen etter kjørte Mats til poliklinikken. Han gikk opp til andre etasje, men døren til ultralydrommet var låst. Han gikk til nabokontoret og spurte Aleksander.
Han er ikke her i dag, svarte sykepleieren, alle avtaler er flyttet, maskinen er ødelagt. Den har brutt sammen for tredje gang.
Den ansvarlige legen hadde kjøpt en billig maskin som stadig svikter. En tekniker fra fylket skulle komme.
Mats ble fylt med tvil om diagnosen. En gammel kollega hadde jobb i en privat klinikk, så han bestemte seg for å ta Solveig dit.
Da hun kom tilbake fra butikken, hadde hun ikke forventet å se Mats hjemme. Han så alvorlig på henne og befalte:
Pakk deg, sa han kort, vi drar til den private klinikken. La oss finne ut hva de sier.
Solveig kastet på seg en byttekort, og de gikk stille ut på gaten.
På den private klinikken ble hun tatt inn på et blunk. Legen stirret lenge på skjermen, så sa hun:
Alle mål er normale, barnet utvikler seg i tide. Ingen feil å se. En veldig kvikk jente. Vil du høre hjertet?
Mats og Solveig nikket. Mats begynte uventet å gråte. Solveig ville ha svar på den tidligere diagnosen.
De sa at datteren har en nevralrørdefekt.
Røret er lukket, barnet er sunt og utvikler seg som normalt. Jeg skriver ut en rapport nå.
En lettelse skyllet over Solveig vekten fra sjelen falt. Mats omfavnet henne hardt og kysset henne på kinnet. Også han følte lettelse.
Selvfølgelig har Solveig gått gjennom flere fullstendige undersøkelser. Hver gang fikk hun bekreftelse på at alt var i orden.
Datteren til Solveig og Mats ble født helt frisk. På utskrivningen var alle venner og slektninger til stede, selv de som en gang hadde presset Solveig til å kvitte seg med barnet.
Hvor lik du er, sa Tove da hun holdt barnebarnet i armene, se på de blå øynene. Flott, Mats! Jeg er så stolt av deg, gutten min!
Mats elsket datteren fra første blikk og tilbrakte all ledig tid med henne.
Kanskje du vil se på TV med meg, ertet Solveig, du løper alltid etter Daria.
Det kan vi ta senere, ristet Mats på hodet, vi har masse å gjøre med Daria. Så, vakre min?
De eldre brødrene, som i kor hadde sagt at de ikke trengte et lite barn, lagde en rutine med spaserturer sammen med søsteren.
Solveig lot dem ha barnet, vel vitende om at guttene ville passe på Daria.
Venner, hvis dere vil lese flere av våre historier, legg igjen en kommentar og ikke glem å like. Det gir oss motivasjon til å skrive videre!
