Alt, Ingrid, mellom oss er over! Jeg vil ha en ekte familie, barn. Du kan ikke gi meg det. Jeg har ventet lenge, båret tålmodigheten. Jeg trenger en sønn. Jeg har allerede sagt opp til skilsmisse! Du har tre dager på å pakke. Ring når du drar. Jeg skal bo hos moren min foreløpig. Skynd deg, jeg må gjøre leiligheten klar for barnet og moren hans. Ja, ikke bli overrasket min fremtidige ektefelle venter et barn! Tre dager har du!
Ingrid satt stille. Hva kunne hun svare?
Hun hadde ikke kunnet bli gravid. Einar hadde også ventet i fem år, med tre mislykkede forsøk.
Legene hun hadde konsultert i årrekker, erklærte at hun var frisk. Hvorfor gikk det aldri til?
Ingrid hadde alltid levd sunt.
Denne gangen ble hun syk på jobben, ambulansen ble tilkalt med en gang, men alt skjedde altfor raskt
Døren knirket bak Einar, og Ingrid sank kraftløs ned på sofaen.
Hun manglet både vilje og krefter til å samle eiendelene sine. Og hun visste ikke hvor hun skulle ta dem.
Før hun giftet seg, hadde hun bodd hos tanten sin. Tanten er bortreist, og leiligheten hennes ble solgt av sønnen. Gå tilbake til bygda og bo i bestemors hus? Leie en hybel? Hva skal jeg gjøre med jobben?
Spørsmålene florerte, og de måtte løses raskt
Tidlig om morgenen ble døren åpnet, og svigermoren stupte inn i leiligheten.
Søv du? Det er greit. Jeg er her for å passe på at du ikke tar med deg noe du ikke skal ha.
Jeg trenger ikke din gamle undertøy, din sønns eller noe sånt. Skal jeg få mine egne tilbake?
For en frekkhet du er! Du var så stille, høflig, rolig før. Sånn er livet nå. Jeg sa allerede etter den første feilen til Mats at du ikke ville kunne få barn.
Kommer du for å fortelle meg dette? Hold deg heller stille og hold øye med meg.
Hvor legger du serviset?
Dette er mitt. Det er fra tanten, et minne om henne.
Nå blir det tomt uten det!
Det er meg det ikke plager. Men dere får en barnebarn.
Ta bare det du vil ha!
Min laptop! Kaffemaskinen, mikrobølgeovnen også, de fikk jeg som gaver fra kollegaer. Bilen min er kjøpt før bryllupet. Din sønn har sin egen.
Du har alt, men du kan ikke få barn!
Det er ikke deres sak. Jeg har det bra, kanskje så var det Guds vilje.
Jeg ser du ikke angrer! Kanskje du har gjort alt dette med vilje?
Dere snakker tull. Jeg klarer knapt å tenke på det.
Ingrid så rundt i leiligheten; hun hadde nesten ingenting igjen. En tannbørste, noe sminke, tøfler
Det virket som om hun hadde glemt noe viktig. Svigermoren holdt henne fra å tenke klart.
Hun husket at den gamle kattedekorasjonen manglet. Inni den var et lite hemmelig rom med et par øredobber og en ring. De var ikke særlig verdifulle, men de betydde mye som et minne fra bestemoren. Mats hadde alltid sett dem som søppel. Hadde han kastet dem? Alt han lagret som ubrukelig, stod på balkongen. Ingrid åpnet døren
Hva har du glemt nå? Samle dine ting og gå! hørte hun svigermorens stemme igjen. Skal du ta farvel med leiligheten? Da må du si farvel. Det er ikke meningen du skal få noe bedre.
Endelig fant hun katten, alt var på plass. Nå kunne hun dra.
Her er nøklene, farvel. Jeg håper jeg aldri ser dere igjen.
Ingrid kjørte til kontoret. Hun var fortsatt sykemeldt, men ba om å få ferie.
Vi er alle sympatiske, men vi klarer oss uten deg. Holder tre uker? Vær så snill, hold deg tilgjengelig. Uten deg blir halve prosjektene våre forsinket.
Greit. Jeg skal klare meg. Takk.
Trenger du hjelp?
Nei.
Jeg ordner ferien og bonusen.
Takk, det er akkurat det jeg trengte.
Ingrid lette ikke etter ny leilighet; hun kjørte hjem til bygda. Selv om ingen ventet på henne, var bestemor borte for tre år siden, og hun hadde aldri sett moren. Moren døde under fødselen.
Nå klarte ikke Ingrid å bli gravid på egen hånd
Etter en time på veien sto hun foran huset. Epletrær, tulipaner.
Sist høst var hun og Einar her, stekte pølser og slappet av.
Hun kjørte inn på gårdsplassen, garasjenøkkelen lå inne i huset.
Hun åpnet døren og gikk inn. Stillhet. På bordet lå skitne kopper og tallerkener. Hvorfor hadde hun ikke fått ryddet alt sist gang?
Nei, hun hadde ryddet! Men så var det noen der!
To kopper, tallerkener, juicepakker, flasker med Mats favorittmusserende vin. Dette var ikke høsten.
Det måtte bety at Einar var i huset med hvem?
Det er irrelevant nå
Nøkkelen til huset var bare hos Ingrid; kanskje mannen hadde laget en kopi. Det var på tide å bytte lås.
Nytt liv, rydding, så et varmt bad.
Ingrid bestemte seg for å skylle av seg all skitt, alt fra fortiden.
Da hun skulle gå, banket det på døren, så på vinduet.
Hvem er der?!
Er alt i orden hos dere?!
Ja kvinnen så overrasket ut. Bekymringslinjen for kvinner
Unnskyld.
Ingrid gikk ut, og ved huset stod en ukjent mann.
Beklager, jeg skremte deg kanskje. Jeg er naboen, har fulgt deg hele dagen.
Jeg så at du forsvant et sted, og røyk kom fra peisen. Jeg tenkte jeg skulle passe på at du ikke ble skadet
Takk, alt er bra.
Er du slektning til Einar? Han var her nylig med sin kone Er du søsteren hans?
Nei, jeg er ekskone. Nesten ekskone, alt pågår.
Så dette er ditt hus?
Ja, mitt.
Jeg er din midlertidige nabo. På grunn av familieforhold er jeg her. Vennen min lot meg bo. Skilsmissen er også i gang, i morgen er jeg fri. Beklager, hvis alt er bra, drar jeg. Trenger du hjelp, si fra. Jeg heter Anders.
Jeg heter Ingrid. Vent, kan du bytte låsen?
Ja. Si når, så gjør jeg det.
Så snart som mulig. Jeg kjøper en ny i morgen.
La meg se, så kjøper jeg den, kanskje du tar feil, så må jeg dra til byen.
Greit.
To uker gikk. En uke med ferie, så var det på tide å dra tilbake til byen. Ingrid hadde ikke lyst til å lete etter ny bolig. Einar ringte ikke, bare en melding om skilsmisse datoen kom. Det var kanskje best; hun ville ikke se ham.
På en lørdag våknet Ingrid tidlig, og Anders inviterte henne på en tur til innsjøen.
Å starte et nytt forhold var ikke på planen, men en spasertur forplikter ingenting. De hadde en fin dag og spiste lunsj sammen. Ved Ingrids hus sto Mats’ bil. Det så ut som han nettopp hadde kommet. Bilens dører åpnet, Mats steg ut, og hjalp den gravide kvinnen inn.
Ingrid og Anders gikk bort til porten. Mats prøvde å åpne døren til huset, men den var låst.
Hva er dette?
Hvorfor er vi her? Hvorfor sniker vi oss inn i et annet hus?
Mats stod målløs.
Dette er vårt hus! ropte den gravide kvinnen.
Hva? Og hvem sa det, Mats? Dette er mitt hus, hold deg unna.
Mats, hva sier hun?! Hvem er du?! Din ekskone?! Vis deg! skrøt den gravide.
Ingrid og Anders lo. Einar satte stille passasjeren i bilen, og de kjørte bort.
Livet hans blir morsomt.
Men hun får et barn av ham. Jeg klarte det ikke. Tre mislykkede forsøk. Unnskyld.
Vi skilte oss fordi hun ikke ville ha barn
Fire år har gått siden skilsmissen. En tilfeldig møte med den tidligere svigermoren i et supermarked.
Ingrid, du ser helt annen ut. Jeg har fulgt deg en stund. Er du gravid?
Ja, Ingrid strøk magen sin.
Mats har problemer. Barnebarnet hans ble født svakt, noe er galt i den mannlige linjen. Hans kone løp, etterlot barnet til oss. Og du, du skal føde alene?
Nei, jeg har en familie. Jeg har tid, folk venter på meg.
Hvordan? Unnskyld meg for alt
Ha tålmodighet.
Den tidligere svigermoren så på Ingrid mens hun gikk. Hun var sammen med Anders, som holdt henne i én hånd, mens den andre hånd holdt en liten jente som minnet om moren.
Legg igjen en tommel opp og skriv en kommentar om hva du synes!
