Så skal det være, vi kaster deg ikke ut i ferien. Lag tre soverom søstrene mine og niese min får overnatting. Du tar kjøkkenet selv.
Gunn, er du klar over at jeg er den eneste eieren av dette huset? Jeg har papirer som beviser det. Så ikke prøv å snike dere inn politiet vil få dere fjernet.
I dag etter jobb skulle Ingrid dra til kjøpesenteret i Oslo. På to uker var det nyttår, og hennes gamle venninne Kari hadde invitert henne hjem.
Ingrid visste at det skulle bli en stor gjeng: damens datter med ektemann og barn, søster, niese som studerte. Hun var ofte på Karis sted, så hun kjente alle og ville derfor kjøpe gaver på forhånd.
Ingrid er god til å plukke gaver, men å gi dem er hun glad i. Nå gledet hun seg allerede til å rusle gjennom de lysende avdelingene, se på hyllene, velge og se den flinke ekspeditøren pakke inn i glitrende papir.
Stemningen forsvant like fort som hun steg ut på gaten: på parkeringsplassen ved bilen ventet Ragnhild søsteren til hennes eksmann.
Hei, Ingrid! ropte Ragnhild. Hvor har du vært så lenge? Jeg er nesten frosset til is.
Hei, Ragnhild. Jeg hadde ikke ventet å se deg her.
Hvorfor? Vi er jo familie, har vi ikke vært det i minst tjue år?
Heldigvis er vi det ikke lenger, svarte Ingrid mens hun skulle åpne bildøren.
Men Ragnhild stanset henne.
Hør her, Ingrid, jeg har et krav eller rettere et krav fra hele familien.
Hvilken familie, Ragnhild? Jeg har ikke hatt noen kontakt med dere på et år, så jeg hører ikke på noen forespørsler.
Nei, bare hør. Jeg vet ikke hvordan du og Morten delte opp eiendelene, men mor vår tror fortsatt at huset du bor i tilhører vår slekt.
Dere kjøpte det sammen med Morten, og han har pusset opp i ti år. Vi har feiret nyttår og vårhelgene her i mange år. Hva nå?
Mor planla å samle hele familien på huset til bursdagen sin i mai, sette bord på verandaen, som vi alltid har gjort. Men du stengte døren og dro.
Hvorfor forteller du meg dette? spurte Ingrid. Jeg var bare på besøk hos en venn og dro da jeg ville. Beklager, jeg glemte å spørre deg.
Glem også de familietreffene du ville ha i huset mitt. Da Morten og jeg skilte lag, ble det avtalt: leilighet, bil og garasje til ham, huset til meg. Alt ble papiret. Så dere kan møtes i Mortens leilighet. Ferdig.
Ingrid, mor ba om å få ha gjester i huset den 31. desember, som før. Mange vil komme vi har ingen plass til hele slekten, sa Ragnhild.
Gunn, du ber meg om dette? Jeg har aldri hørt fra henne på tjue år, men nå vil hun? Si til henne at jeg ikke godtar det, og bestill hotell for gjestene.
Ingrid satte seg i bilen. Hun hadde ikke lyst til å dra på gavejakt lenger. «Kjøper i morgen», tenkte hun og kjørte hjem.
Hun og Morten hadde vært sammen i nesten tjue år. Huset Ragnhild snakker om, kjøpte de for ti år siden.
Et år siden erklærte Morten at «i 45 år er livet fortsatt i gang», og at han skulle bygge videre med sin unge, søte sekretær.
Ingrid nektet å holde ham tilbake, men ga ham ikke noe å ta med seg. Hun beholder huset og familierikdommen, mens Morten får en to-roms leilighet, en Volvo V70 og en garasje.
Ettersom Ingrid fortsatt har en datter som studerer, ville Morten ikke kreve felles konto.
For noen dager siden ringte Lisa, datteren, og sa at hun ville bo på hybel i nyåret.
Mamma, blir du sur? spurte hun. Jeg kommer hjem i ferien.
Etter dette takket Ingrid ja til Karis invitasjon. I den gruppen skulle hun ikke kjede seg.
Hun visste at Ragnhild ikke ville stoppe så lett, og hun tok feil.
Samme kveld ringte eks-svigerforeldrene henne:
Ingrid, tar du på deg for mye ansvar? Du har tatt Morten sitt hus, og nå tror du vi ikke kan finne deg?
Sånn er det: nyttår feirer vi alle i huset mitt! Det huset hvor sønnen min vennlig lot deg bo. Forstått?
Greit, vi kaster deg ikke ut i ferien. Lag tre soverom søstrene og niesen blir overnatter. Du får kjøkkenet.
Gunn, jeg er eneste eier av dette huset, har papirene. Ikke prøv å komme inn politiet vil fjerne dere.
Vi får se hvem som faktisk får sparken! Så lag rommene, vi tar med all mat, du trenger ikke lage noe. Og ikke protester, du vil huske dette nyttåret resten av livet!
«På et år har Mortens mor blitt helt gal», tenkte Ingrid.
Gunn har aldri vært fredsduen, men i dag imponerte hennes «oppvisning» svigerdatteren. Skulle hun egentlig tro at Ingrid skulle bli redd og bare følge hennes ordre?
Før var Ingrid ansett som den beste svigerdatteren i familien de to andre aksepterte svigermors rolle.
Nå, etter at hun og Morten skilte, er svigermors ord bare merkelige kommentarer.
I Gunns leilighet ble det laget en plan.
Ragnhild, du og Ole er ansvarlige for matinnkjøp. Kjøp alt på forhånd, så lager vi middag 31. desember og morgen 1. januar.
Vi lager kaldt kjøtt og varm suppe. Sigrid og Anita tar salatene. Alt pakkes i beholdere, og servise låner vi fra Ingrid hun har to sett igjen fra før. Morten tok aldri med seg servise da han flyttet.
Mamma, hva hvis hun nekter å slippe oss inn?
La henne prøve! Vi er tolv, hele slekten. Hun vil bli flau! Hvordan ser du for deg?
Hun åpner døren, og på verandaen står onkel Kristoffer og tante Lise, Lene med Natalia og flere. Tror du hun vil holde dem ute? Hun slipper dem inn og hjelper til med bordet. Det er familie!
Den 31. desember klokken ni om kvelden stoppet fire biler foran huset nummer fjorten i Østregate.
Rart, lyset er av, svarte Ole, Ragnhilds mann. Kanskje Ingrid er borte?
Hvor kan hun ha gått? Hun er hjemme, og Lisa er sikkert ankommet. De skjuler seg, sier Gunn med et smil. Ring inn.
Ingen kom til døren.
Vent litt, jeg har nøkkelen, sa Gunn. Jeg skjønte at Ingrid ville lage trøbbel, så jeg tok den med.
De åpnet porten og hele gjengen gikk inn i hagen.
Vent, jeg åpner huset nå. Skru på lyset og ta maten inn på kjøkkenet, vi skal raskt sette bord. Ingrid kan gjemme seg om hun vil, vi inviterer henne ikke til bordet.
Et partti minutter senere hørtes et bråk i gangen.
Sånn, husmor er her, ropte Ole.
Men det var ikke husmor.
Ingrid hjalp Kari med å dekke bordet mens gjestene skulle ankomme om et øyeblikk. Plutselig ringte telefonen.
Ingrid Kristine? Alarmsystemet har gått av i huset ditt. Patruljen er på vei.
Det er tolv personer her, de påstår å være familie og har fått lov av meg.
Jeg har ikke gitt noen tillatelse. Det er sannsynligvis min eksmanns slekt. Jeg inviterte dem ikke.
Skal du skrive en anmeldelse?
Selvfølgelig. Jeg er ikke i byen, kommer tilbake dagen etter i morgen.
De uønskede gjestene måtte gå til politistasjonen og ble der i flere timer. Da de kom tilbake til Gunns leilighet, hadde salatene løpt, og den varme maten var avkjølt.
Da Ingrid kom hjem, ringte Morten og krevde at hun skulle hente anmeldelsen.
Ingrid, trodde du hadde byttet lås? spurte han.
Jeg byttet ikke, hvorfor ødelegge døren? Jeg satte en ny lås og bruker den.
Hvorfor låste du med den gamle låsen da du dro?
Jeg visste at mor din ikke ville la være, så jeg ville hindre uønskede gjester fra å ødelegge døren.
Så du låste med den gamle nøkkelen, satte på alarmen for å lokke politiet? Du provoserte bevisst!
Morten, familien din kunne ha feiret nyttår hjemme, men de valgte å komme til politiet. Det er ikke min feil.
Forresten måtte jeg rydde og lufte huset etter dem; maten de la på bordet begynte å bli dårlig før jeg kom.
Hvorfor varslet du ikke Ragnhild om alarmen?
Hvorfor skulle jeg? Det står skilt på porten: «Politi beskytter». Alle kan lese.
Si hei til mamma, Ragnhild, Ole og resten, og fortell dem at jeg aldri ønsker deres besøk igjen.
Jeg tar inn anmeldelsen denne gangen, men det blir ikke igjen. De vil bli straffet etter loven
Hva synes du om Ragnhilds handlinger? Skriv i kommentarfeltet hva du tenker, og gi en tommel opp!
