Kine, har Tor allerede fortalt deg? spurte svigermoren, Merethe Olsen, mens hun ristet på hodet. Hør her! Vi får opptil tjue gjester, så vi må begynne å forberede kvelden. Jeg kommer tidlig, rundt seks.
Hva? På kvelden? svarte svigerdatteren skeptisk. Nei, jeg ble aldri enige om det.
Vent litt. Jeg er ikke ferdig ennå. Jeg har allerede sendt Tor en handleliste, og han lovte å kjøpe alt.
Tor hadde alltid støttet sin eldre søster, Siv. Innen hun fylte tretti, hadde hun vært gift og skilt to ganger, og hver gang var det mannen som feil. Deres mor, Maren Olsen, hadde fra barndommen gjentatt for sønnen:
Søsteren din trenger hjelp.
Og Tor hjalp. Enten med penger når Siv midlertidig stod uten jobb, med reparasjoner i leiligheten hun leide, eller med endeløse flyttinger av eiendeler etter hvert brudd.
Så giftet han seg selv.
Kari, hans kone, hadde tålt alt. Men da Siv for femte gang på ett år ba om et par dager med deres bil, fordi den igjen hadde sviktet, tok Kari det rolig, men bestemt:
Tor, er det ikke nok? Vi trenger også bilen i helgen. Jeg trodde vi hadde planer
Hva skulle du gjort? Gå til fots?
Nei. Du kan ikke gå til foten til foreldrene mine. De har samlet to bøtter med sylteagurk for oss. Jeg trodde du hørte meg da jeg sa det.
Ja jeg hørte noe, men du forstår Siv har en nødsituasjon.
Igjen? Hva slags?
Jeg vet ikke nøyaktig, sukket Tor, men hun trenger mer.
Nei, Tor. Denne gangen blir det slutt! Enten du sier nei til søsteren, eller du kjøper meg en bil. Jeg er lei av å ta trikken når du med bil kunne ha kjørt meg dit jeg måtte.
Tor tenkte seg om for første gang og var i ferd med å ringe Siv for å si nei, da Maren Olsen kastet ham tilbake på sporet:
Skal du egentlig sette ektefellen din foran søsteren? Hun er alene! Hvem skal ellers hjelpe henne?
Tor falt inn i en ny runde av hjelp, til tross for bråket med Kari. En dag snakket de ikke i flere dager, og Tor brøt stillheten:
Hvorfor er du stille?! Er du fornærmet eller hva?
Virkelig? Det tok deg tre dager å forstå det? brøt Kari av.
Jeg kan bare ikke gå tilbake spurte han, henvisende til …
Kari lo av forvirringen:
Virkelig? Forstår du ikke? Din søster tok deg med på hele helgen fordi hun måtte til hytta til en venninne. Jeg trodde du bare skulle kjøre henne, men du endte opp med å bli der i to dager. Plager det deg ikke?
Hva skulle det? Det var bare en drink eller to. Der var hennes eks, og jeg snakket fint med ham. Jeg måtte feire på en eller annen måte. Hvorfor skulle jeg ha gjort noe dumt?
Du kunne i det minste ha ringt.
Du også kunne ha gjort, svarte Tor.
Jeg ringte! Telefonen din var bare slått av. Forestill deg! Jeg var nervøs, visste ikke hvor du var. Du bestemte deg for å ta en pause fra meg, brøt Kari.
Ikke kom med unnskyldninger, avfeide Tor og pekte på telefonen som vibrerte.
Tor steg ut på balkongen og tok samtalen der. Han visste godt at Kari ikke ville sette pris på enda en prat med søsteren.
Hei, bror! piplet Siv i røret. Jeg har jubileum om to uker! Tretti år! Du skjønner?
Tor flyttet blikket forsiktig mot Kari, som akkurat helte soppa.
Hva vil du? spurte han.
Du forstår meg på et blunk! lo Siv. Jeg vil feire hjemme hos dere! Stuen deres er stor. Leiligheten min er trang, og utleier vil klage. En restaurant er dyrt.
Kanskje en kafé? Jeg kan legge til så mye du trenger.
Er du gal? protesterte Siv. Det er et jubileum! Du vil at jeg skal bruke penger på leie når du har din egen leilighet? Jeg er jo ikke datter av millionær.
La meg snakke med Kari først. Det er også hennes leilighet. Kanskje hun har andre planer.
For sent! avbrøt hun. Jeg har allerede sagt at feiringen skal være hos dere. Frigjør leiligheten for hele dagen, ok? Mamma sier hun vil lage alt.
Tor sukket og dekket ansiktet med hånden. Mens han prøvde å finne en vei ut, vibrerte telefonen igjen. Denne gangen var det en melding fra moren.
«Siv har skrevet menyen. Her er rettene. Vi må også kjøpe inn varene. Be Kari om å hjelpe til med tilberedningen.»
Samtidig satt Kari i sofaen, helt uvitende om Siv sitt jubileum, med fjernkontrollen i hånden klar til å gå inn i favorittserien sin. Da Tor trådte inn i rommet, senket han blikket, og Kari skjønte straks hva som foregikk.
Hva er dette nå? spurte hun rolig, og trykket pause på serien.
Kari, hør Siv har jubileum. Tretti år. Du vet, en dato. Hun vil feire.
Kari løftet hodet.
La henne feire. Hvorfor skal vi nekte?
Tor gned nakken.
Det er ikke det. Hun vil ha fest hos oss.
Hva?! reiste Kari seg fra stolen. I leiligheten vår?
Ja, men bare én kveld. Hun sier restauranten er dyr, og hjemme er det trangt
Og du sier ja?
Jeg tenkte jeg skulle prate med deg først! Men Siv har allerede invitert alle. Mamma lager menyen
Kari lukket øynene, trakk pusten tungt.
Tor er du egentlig en voksen mann? Eller bare en stemme for Sivs ønsker?
Hva mener du?
Jeg begynner? sa hun sarkastisk, pekte på telefonen. Ingen har ringt meg. Dette er min leilighet, ikke en transittstasjon for dine slektninger. Siv vil feire i mitt hjem, jeg skal hjelpe henne, og også hjelpe din mor og jeg ble ikke engang spurt!
Akkurat da ringte telefonen igjen.
Å, så er dette kirsebæret på kaken, fnyste hun. Din mor, viftet hun med telefonen foran Tor.
Kine, har Tor sagt deg dette? brøt svigermoren inn. Se! Vi får opptil tjue personer. Så vi starter forberedelsene om kvelden. Jeg kommer rundt seks i forveien.
Hva? På kvelden? lo svigerdatteren skeptisk. Nei, jeg har aldri sagt ja til det.
Vent litt. Jeg er ikke ferdig. Tor har allerede handlelisten; han lovte å kjøpe alt.
Anta kastet Kari et blikk. Hvor får vi pengene til dette?
Tor lovte å hjelpe, svarte Maren kort.
Altså, du vil gjøre vår leilighet til en restaurant og vi skal betale for festen? Kari mistet tålmodigheten.
Siv er jo ikke fremmed for dere! Er det så vanskelig å hjelpe en dag, kutte grønnsaker, lage salater, smørbrød Du er jo husmor!
Maren Olsen, avbrøt Kari, jeg har akkurat hørt om feiringen. Jeg har ikke gitt tillatelse til at Siv får holde bursdagen sin i min leilighet.
Hva snakker du om, «min leilighet»? Dere er ektefelle, dere deler alt! svarte svigermoren skarpt.
Ikke si sånn. Hadde leiligheten vært Tors, hadde du snakket annerledes. Da ville jeg vært en husholderske.
Slutt med tull. Det er nok, samtalen er over. På fredag må vi ha alt på plass, avsluttet Maren og la på.
Hva var det? spurte Kari Tor, da hun hørte de korte pipene.
Slutt å spille offer! brøt Tor endelig frem. Du har fått fortalt at du tar feil. Innrøm feilen og slutt å protestere.
Kari ble målløs. Hun reiste seg, gikk til garderoben og tok en stor sportstask i stillhet. Så gikk hun inn på soverommet, åpnet kommoden og begynte monotont å brette Tors Tshirts og jeans.
I mellomtiden følte Tor seg som seieren. Han sparket opp kjøleskapet, tok en flaske øl, smalt døren igjen og satte seg foran TVen som om ingenting hadde skjedd.
Han trodde Kari bare ville «koke ned», at alt ville gå tilbake til normalen. Litt frustrasjon, litt bråk, så ro. Han satte på fotballen, i håp om at Kari skulle dukke opp og invitere ham til middag. Men han tok feil.
Etter en halvtime stod Kari i korridoren med en pose i hånden, ved siden av den fulle sportstasken. Tor kom ut av stuen for å gå mot kjøleskapet, men så Kari.
Hva er dette? mumlet han. Hvilken forestilling har du satt opp?
Kari så på ham med kaldt blikk:
Dette er ingen forestilling, Tor. Dette er slutten. Jeg blir ikke lenger skyggedatter i mitt eget liv, jeg er ikke en tjenestepike i vår leilighet, og jeg tåler ikke flere pålegg fra moren din og søsteren din. Hvis du vil være en god sønn og bror vær så god. Gå tilbake til moren. Forbered dere til feiringen sammen. Jeg er sikker på at hun vil gi deg et hjørne i sin stue.
Mener du alvorlig? tok han et skritt frem. Jeg kommer ikke tilbake.
Absolutt alvorlig, nikket Kari. Jeg vil ikke ha deg tilbake. Jeg har tålt så mye at jeg nå stiller meg selv spørsmål. Men nok er nok. Hvis du i tre år ikke har lært å respektere meg blir det ikke bedre.
Kine du kan ikke rive alt ned på et øyeblikk!
Det er umulig å rive noe som allerede er i ruiner.
Tor gned seg i ansiktet, fortsatt uvitende om at Kari hadde tatt endelig standpunkt.
Og så, la Kari til, alle skjortene og jeansene dine ligger her. Du trenger ikke takke meg. Flytt deg nå.
Han prøvde å si noe, men Kari åpnet inngangsdøren. Tor stod der, fylt av raseri. Rødme brant i kinnene, leppene strammet. Han håpet fortsatt på at Kari ville gi etter, men hennes rolige ro irriterte ham enda mer.
Vel, så bra! ropte han. Tror du du finner noen bedre? Slike som meg er enkle å finne!
Kari sukket og tok et skritt tilbake:
Slike som deg, kan du virkelig lete etter Og takk Gud for det.
Du vil angre! ropte Tor mens han grep tasken. Du kommer til å krype på knærne når du innser at ingen vil snakke med deg! Uten meg er du ingenting!
Hvis «ingen» betyr en person som bor i sin egen leilighet, har jobb, ikke betjener ektemannens slektninger og ikke tåler frekkhet, så foretrekker jeg å være «ingen».
Tor gikk, og Kari ble alene. Hun trakk pusten dypt, gikk til vinduet, trakk fra gardinene og så ham skyve den fulle tasken inn i bagasjerommet på en drosje.
Noen måneder senere.
Skilsmissen var bitter. Tor prøvde å fremstille Kari som grådig og materialistisk. Hovedkonflikten var bilen de hadde kjøpt sammen. Han hevdet at han hadde betalt alt, mens Kari bare hadde brukt den.
Dommer, jeg har betalt alt selv, bilen står på mitt navn! insisterte han. Min kone har ikke gitt meg en eneste krone!
Kari åpnet rolig en mappe med dokumenter og la bankutskrifter, overføringer og kvitteringer på bordet. Hun hadde også fremvist avtalen om forskuddsbetalingen, underskrevet av henne.
Jeg gjør ikke krav på hans del, men jeg gir ikke fra meg min, sa hun rolig.
Rettens dom falt på rettferdighetens side.
Tor ble misfornøyd. Bilen var hans, og nå måtte han selge den og dele inntektene. Han forlot rettssalen med et rasende ansikt.
Hjemme ventet ham ingen støtte, bare en storm av kritikk.
Hva er du, en idiot? ropte Maren Olsen. Du ga alt til henne! Bilen! Leiligheten! Hvorfor har du ikke anskaffet deg en ordentlig advokat?!
I tillegg hadde Tor tatt opp et lån for å betale for Sivs jubileumsfest på en restaurant, fordi han hadde gjort plass for henne i leiligheten. Nå hadde han sin egen lille krok en ekstra seng i Marens rom.
Kari sov for første gang på lenge i fred. Hun bestemte seg: hun var fortsatt ung nok til å slippe ham som Tor. Gode menn finnes mange rundt henne det viktigste er å forstå hvem som er hvem i tide.
