Når kan vi flytte inn i det nye huset deres? spurte svigerforeldrene rett på.
Forstår du meg ikke? spurte Inger litt anstrengt.
Vel, siden dere har fått alt ferdig, tenker vi at dere snart vil invitere oss også, sa Olas far, Ola.
Mats, skjønner du at dette går for langt? begynte Inger å miste besinnelsen, spesielt fordi mannen later som om han ikke forstår hvorfor hun blir så opphisset.
Kanskje hadde de hele tiden planlagt at hun skulle bruke flere år av livet sitt på dette byggverket, legge alle sine sparte penger i det, for så å bli stående igjen med ingenting?
De unge hadde ikke fulgt eksempelet fra venner som kjøpte små leiligheter til skyhøy pris. Da Mats og Inger først ble kjærester, bestemte de seg for at de i fremtiden skulle bygge et eget hjem. Det er billigere, raskere og mer lønnsomt. I stedet for tretti kvadratmeter fikk de ett hundre og tredve til samme pris.
Der får vi både plass til barna og rom til kjæledyr, gleder Inger seg.
Heldigvis hadde de allerede et tomt stykke jord. Det tilhørte Ingers tante Marit, som overførte det til niese etter at hun hadde forstått parets seriøse planer.
Jeg ga dere ikke noe ordentlig bryllupsgave, så her er min gave et sted hvor barna kan vokse opp, sa hun, og la til at tomten hadde stått ubrukt i tjue år, så den måtte nok bli til nytte for dere.
Det var likevel ikke lett, for for å spare penger måtte paret ta på seg flere arbeidsoppgaver selv. De jobbet etter kontoret, i helgene og til og med i dårlig vær.
Inger måtte også ta i bruk arven. Hun fikk penger fra salget av bestemors leilighet, og la dem inn i byggeprosjektet.
Men da huset endelig stod ferdig, innså de at hver eneste arbeidstime hadde vært verdt det.
Selv om huset ikke var helt ferdigstilt det manglet fortsatt noen detaljer både i bygg og innredning var det nok til at de kunne bo der på ordentlig. Det fylte dem begge med en enorm stolthet.
De begynte å tilbringe netter i den nye boligen og inviterte venner på besøk. Inger angret bare på én ting at Mats’ foreldre aldri hadde hjulpet til, selv om de flere ganger hadde bedt om assistanse.
Foreldrene hadde alltid noe viktig å ta seg av, så de klarte verken å sette opp gjerdet, plante juletre eller levere kjøleskapet. De hadde en stor firehjulstrekker med tilhenger akkurat den bilen man trenger på landet så til slutt måtte Inger og Mats betale for levering.
Er de alltid så travle? Hvorfor? De er jo pensjonister, lurte Inger.
De kan jo ikke lyve, skulder Mats med et smil.
Inger skjønte at svigerforeldrene sannsynligvis hadde noe på gang, men et lite tvilstrekk gnagde i sinnet hennes.
Solveig, i dag blir den nye TVen levert. Skal du ta imot? tenkte Mats mens han hastet bort til jobben med en smørbrød i den lyse kjøkkenet.
Ja, selvfølgelig. Når kommer de?
De sa ettermiddagen, mellom klokka fem og åtte. Jeg har gitt dem nummeret ditt, og de skulle ringe en time før.
Takk skal du ha. Jeg har pakket en lunsj til deg.
Tusen takk, jeg må løpe, sa Mats og ga Inger et lite kyss på kinnet før han forsvant inn i gangen.
Rundt klokka fire banket det på døren.
Inger var sikker på at det var TVleveransen, men syntes det var merkelig at de ikke hadde ringt som avtalt.
Hun åpnet, og på trappen sto Mats foreldre Lise og Ola Hansen.
Åh, stammedde Inger overrasket, og klarte bare å humpe.
Hei, lille Inger! Gjenkjenner du oss? Vi blir rike! lo Lise.
Ja, jeg kjenner dere, jeg bare hadde ikke ventet at dere kom.
Får vi lov til å komme inn? blenkete Ola.
Ja, selvfølgelig, kom inn.
De gikk inn i den romslige stuen som gli over i kjøkkenet, og så seg omkring.
Så fantastisk her, tenkte Lise og nikket ivrig. Det er så bra dere har bygget et hus i stedet for å kjøpe en leilighet. Et hus er solid, romslig! Det er plass til alle!
Ja nikket Inger.
Når kan vi flytte inn i deres nye hus? spurte svigerforeldrene direkte.
Har du forstått meg? spurte Inger litt anstrengt.
Vel, siden dere er ferdige, antar vi at dere snart vil invitere oss også, sa Ola.
Vi hadde egentlig tenkt på fire, men mumlet Inger, usikker på svigerskapets spørsmål.
Skal vi klare oss i en enkelt rom? spøkte svigerfaren med et smil.
Jeg har tenkt å selge leiligheten min og bruke pensjonen på å bo med dere nå når vi har et sted, sa Lise.
Har dere snakket om det med Mats? spurte Inger, som ikke likte idéen deres.
Ikke ennå, men han vil sikkert ikke protestere, svarte Ola selvsikkert.
Inger ble målløs av deres framsynthet. De hadde aldri svart på noen av hennes forespørsler om hjelp, og nå ville de både bo i huset og tjene litt på leie.
Hun klarte ikke helt å stå opp mot svigerforeldrene, men håpet på Mats.
Vi er jo ikke fremmede! heiet Ola, og ba om mer te.
Så klart, svarte Inger høflig.
Svigerforeldrene nølte litt mens de nippet til teen ved spisebordet i stuen, da telefonen ringte.
Sjåføren beklaget at han hadde glemt å ringe timen før, men sa at han allerede var fremme.
Inger gikk for å ta imot TVen. Budene bar den store boksen inn i huset og takket pent.
For en kul! utbrøt Ola. Hvor skal du henge den?
Her, pekte Inger på den tomme veggen.
Flott! Vi skal sitte på sofaen om kvelden og se på nyhetene.
Vi hadde egentlig ikke tenkt på antenne, svarte Inger.
Å, så komisk! Hva skal dere da se på? En tom skjerm?
Nei, filmer, serier og strømmetjenester. Folk ser egentlig ikke på TV lenger, bare de eldre, ristet hun på hodet.
Så er det vår oppgave! lo Lise. Jeg skal snakke med Mats om å få en antenne montert.
Inger tellede minuttene til Mats ankomst og håpet han ikke skulle bli forsinket på jobben. Heldigvis kom han i tide.
Der er du, Mats! ropte hun da hun hørte motoren hans.
Hun sprang til gangen og omfavnet ham.
Dine foreldre er kommet og vil flytte inn hos oss, hvisket hun mens hun holdt ham i halsen.
Hva?! utbrøt han.
Rolig, de forteller alt selv snart.
Hvorfor nå? spurte Mats.
De bare vil se huset vårt, sa Ola stolt.
Hva om barnet kommer, så blir det trangt, sa Mats med et skarpt blikk.
Nei da, vi har to ekstra rom i loftet, avbrøt Lise.
Ja, ett barnerom og ett gjesterom. Vi har ofte venner som overnatter, så det blir festlig, smilte Mats.
Vi liker ikke for mye bråk, sa Lise og så på mannen.
Da må dere være litt roligere, aksepterte han.
Hvorfor er det? spurte Mats.
Vi har allerede sagt til Inger at vi vil flytte inn og tjene penger på leie, sa Ola selvsikkert.
Vi har ingen plass, svarte Mats.
Å, kjære, er det virkelig så? Finnes det ikke plass til foreldre? spurte Lise melankolsk.
Har dere egentlig funnet tid til å hjelpe oss? Vi fikk ikke levert kjøleskapet! svarte Mats. Dere har aldri vært her, men nå vil dere tjene på vår hus? Nei, det går ikke. Jeg elsker dere, men vi har ikke rom.
Lise og Ola så på hverandre.
La oss gå, Lise, vi har dårlig tid, sa Ola kort.
Ja, la oss gå.
De reiste seg stille og gikk mot gangen.
Da de hadde dratt, kastet Inger seg på Mats og klemte ham rundt halsen.
Tusen takk! Jeg var redd for at du skulle ta deres side de er jo dine foreldre!
Hvorfor skulle jeg? Jeg så hvordan du ble lei deg hver gang de nektet å hjelpe. Hvorfor skulle jeg la dem bruke vårt hus for å tjene penger? svarte Mats.
Takk! lente Inger hodet mot ham.
Ingen årsak, smilte han, men kan du lage middag som takk?
Så kos dere, folkens! ropte han til dem.
