Endelig er det overstått, Kine, ingenting alvorlig har skjedd! Det skjer jo av og til med menn et kort øyeblikks blindhet, så klarer de ikke å stoppe i tide. Vær klokere. Skal du virkelig gi fra deg Henrik til en annen kvinne? Hun vil tro hun har overvunnet deg! Kamp for familien din! insisterte svigermoren.
Lørdag morgen kjørte Kine lille Jonas til foreldrene sine. Hun hadde avtalt at Henrik en stund skulle bo hos dem.
Da hun kom hjem, tok hun tak i pappesker på balkongen og begynte å pakke ned barnerommets innhold. Hun la klær, lekebiler, bøker i eskene, tapet dem med plastfilm og merket hver eske. Om et kort øyeblikk ville det bare være møblene som stod igjen de skulle hun ikke ta med seg.
Rundt tolv gikk telefonen. Kine så skjermen: svigermoren.
God dag, Ingrid.
God dag, Kine. Henrik har fortalt meg alt. Jeg forstår at du er såret, men kan du ikke ta deg litt tid til å roe deg? Kanskje du ikke bør rive familien i filler med en gang? spurte svigermoren.
Det er ikke jeg som ødelegger familien, det er Henrik, svarte Kine.
Jeg holder ham ikke ansvarlig! Men vil du ikke i første omgang tilgi ham?
Hva mener du med første omgang? Din sønn har i et halvt år lurt meg med en kollega, og du vil at jeg skal «tilgi»? Nei, sier Kine.
Vær så snill, tenk igjen. Du fratar Jonas faren sin. Henrik elsker gutten så høyt!
Ingrid, Henrik kan møte Jonas, jeg vil ikke stå i veien. Men jeg vil ikke bo mer med ham. La oss avslutte dette jeg pakker, jeg har ikke mer tid.
Kine pakket de to siste eskene, gikk inn på soverommet og la klærne i kofferter.
Svigermoren dukket opp i leiligheten nøyaktig en time senere. Ingrid hadde bestemt seg for at et privat møte skulle kunne overtale svigerdatteren til å ikke rive familien i filler.
Samtalen gikk i sirkler:
Endelig er det overstått, ingenting alvorlig har skjedd! Det er bare sånn at menn kan miste kontrollen en stund.
Vær klokere. Skal du virkelig gi fra deg mannen til en annen? Hun vil tro hun har vunnet! Stå opp for familien!
Ingrid, Henrik er ingen overføringsball, jeg skal ikke kjempe om ham! Foreslår du at jeg skal invitere Ylva til duell? Eller til bokseringen? Hva har hun gjort her? Hvis ikke Ylva, så ville det vært Elin eller Kristine.
Vet du, jeg skal fortelle deg en hemmelighet: Ivar, faren til Henrik, gjorde også feil i ungdommen. Men jeg var klokere enn deg, så jeg beholdt familien. Se, vi har vært sammen i nesten trettifem år. Snart skal vi feire korallbryllupet vårt.
Hva var din klokskap? smilte Kine.
Jeg unngikk krangler. I stedet var jeg mer kjærlig, laget hans favorittretter, tok interesse for hans arbeid, tok vare på meg selv endret frisyren, gikk ned i vekt, møtte ham på jobben med et smil forklarte svigermoren.
Noen ganger visste jeg nøyaktig at han kom fra en utro kvinne, og jeg ville ikke servere ham sandaler, men ta en stekepanne og slå ham hardt i hodet. Men jeg holdt meg rolig og smilte. Så beholdt jeg mannen. Nå er både far og sønn i live, og barnebarnet har en bestefar.
Du er fantastisk, Ingrid. Jeg kunne aldri gjort det. Jeg er av naturen en avskyelig kvinne. Det du foreslår nå, er som å spise fra en skitten bøtte svarte Kine.
Svigermoren flommet over, reiste seg brått og forlot leiligheten uten et farvel.
Kine fortsatte å pakke. Hun visste at dette ikke var slutten, at Henrik og Ingrid fortsatt ville plage henne. Hun hastet derfor å forlate leiligheten.
Neste dag søndag kom faren, Gunnar, og de lastet raskt koffertene og eskene inn i en varebil og satte kursen mot Oslo.
På veien ba Kine faren stoppe ved svigermorens hus for å levere nøklene.
Du skjønner, fortalte Kine dagen etter til vennen sin, Marte i går prøvde svigermoren i en hel time å overtale meg til å tilgi Henriks «små feil» og ikke gå til skilsmisse.
Hvilke argumenter brukte hun? spurte Marte.
De vanlige: «Du fratar barnet faren», «alle menn er utro», «kvinner må være klokere». Så fortalte hun om hvordan hun selv hadde fått mannen tilbake til familien.
Og hvordan? spurte vennen.
Jeg skal ikke gjenta alt, men tro meg, det er fullstendig tull. Du ville ikke gjort det.
Har du allerede levert skilsmissepapirene? spurte Marte.
Ja, allerede på fredag svarede Kine.
Endelig blir du kvitt den «kasanovaen». Det var ubehagelig å se ham med den andre, sier Marte.
Hva betyr det, «å se ham med den andre»? Visste du han var sammen med Ylva? reiste Kine seg i sinne.
Jeg var ikke sikker, men jeg mistenkte det innrømte Marte.
Hvorfor sa du ikke noe? Jeg trodde vi var venner klaget Kine og var på vei ut.
Stopp! stoppet Marte. Hør først hva jeg har å si. Jeg visste ingenting. Jeg så det samme som deg, men trakk andre konklusjoner. Vi var på firmafesten.
Husker du hvordan Ylva sirklet rundt Henrik? Du så det, ikke sant? Hvor mange ganger reiste hun på oppdrag for å være med ham?
Du jobber i regnskapet, håndterer papirer hvorfor tenkte du ikke på hvordan Ylva kunne erstatte den som skulle være med Henrik på reisen? Jeg mistenkte, men jeg sa ingenting fordi jeg ikke var sikker.
Du kunne i hvert fall ha gitt et hint.
Hva om jeg tok feil, og alt bare var min fantasi? Hva ville du tenkt om meg? At jeg ville såre dere? Husker du Sigrid Bø?
Hun fortalte en venn at hun så mannen sin med en annen, og viste et bilde av ham i armens omfavnelse.
Det oppsto en krangel i familien, men de kom overens, og Sigrid ble anklaget for å ville ødelegge et sterkt ekteskap av misunnelse.
Sigrid sluttet i firmaet. Så vær ikke sint. Om jeg hadde bevis i hardt, hadde jeg fortalt deg. Fortell meg, hvordan skal du leve videre?
Leiligheten er min fars, den står på svigermoren, så Jonas og jeg har flyttet ut. Nå bor vi hos mine foreldre.
Om en uke skal vi pusse opp bestemorens leilighet den ble leid ut, men leietakerne flyttet for en måned siden. Der er kun to rom, men det er nok for oss.
Vi må også ordne barnehagen den gamle er langt unna, men min mor kjenner noen som kan plassere Jonas i barnehagen rett ved vår gård. Jeg skal søke barnebidrag. Alt er klart.
Er Henrik enig i skilsmissen? spurte Marte.
Han sier han ikke vil skilles, at han har forstått, og at det ikke vil skje igjen. Jeg er ferdig. Jeg har bedt ham om barnebidrag, men han vil betale selv.
Hva med deg?
Jeg er imot å møtes igjen. La alt bli offisielt. Han har sagt at han vil ha Jonas: «Jeg har både bedre leilighet og høyere lønn».
Jeg svarte ham ingenting, men regnet ut hvor mange reiser han har hatt i fjor. Åtte.
Hva sa han da?
Jeg har lagret den informasjonen til retten. Når han prøver å ta Jonas, vil jeg spørre hvem barnet skal bo hos når han er på oppdrag. Jeg har både jobb og leilighet, så han får ikke noe.
Henrik leverte faktisk inn en begjæring om fast bosted for barnet, og hevdet:
Min ekskone kan ikke gi Jonas det livsnivået han trenger.
Svigermoren, Ingrid, meldte at den tidligere svigerdatteren skjulte barnet:
Hun flyttet fra leiligheten, tok gutten fra barnehagen. Vi trodde de skulle bo hos mine foreldre, men de var bare en uke der, så forsvant de.
Jeg har vitner fra naboene. Hvor gjemmer hun sønnen? Barnet skal gå i barnehage, ikke gjemme seg i skjulte rom!
Kine måtte forklare at hun og Jonas bodde i en to-roms leilighet som tilhørte henne, at gutten gikk i barnehagen i nærheten, og at Henriks hyppige reiser gjorde ham ute av stand til å oppfostre barnet.
Alt i alt ga verken svigermoren eller den tidligere ektemannen henne noe.
Kine unngikk kontakt med Henrik, og etter skilsmissen fant hun en ny jobb hun var en dyktig fagperson, så det gikk lett.
Kort tid etter kom Marte med nyheter:
Ylva har sagt opp og dratt.
Hva? spurte Kine.
Tantene våre fikk henne til å reise. Hun har rundet seg i en måned, skjønte at det ikke var noe mer å hente her, og søkte seg til hovedstaden. Så blir du stående med den gamle mannen alene.
Det plager meg ikke lenger svarte Kine.
Og hun holdt fast ved sannheten: Når brønnen du må drikke fra er tømt, finnes det ingen måte å fylle den på igjen
Hva synes dere? Handlet Kine rett? Gi tommel opp og del deres tanker i kommentarfeltet.
