« Solveig, hvor gammel er du nå? spurte faren mykt. Jeg får inntrykk av at du ikke lenger er på første året på universitetet, men i første klasse. Uansett hvor stor kjærligheten er, må man bo et sted, og man må spise hver dag. Det er nødvendig. Hvor er dere på vei? Skal dere gifte dere i morgen, som om tiden har spratt i vei? Ingen er imot din Eirik, så la ham komme, vi skal bli kjent, snakke og møte hans foreldre Snakker jeg fornuftig?
Ola, kommer du snart hjem? spurte Elin, mens hun ringte ektemannen på jobb.
Snart. Jeg er nesten ferdig, svarte han.
Ikke nøl! avbrøt hun. Det er en samtale som må tas.
Er det noe som har skjedd? ble Ola engstelig.
Det er bare det har ennå ikke skjedd, men vi må snakke, sa Elin tydelig anspent, men foreløpig uten nyhet.
Femten minutter senere kom husets overhode inn i leiligheten.
Hva har skjedd her? spurte han forsiktig kona.
Kle på deg, vask hendene, du trenger ikke å kaste deg rett inn i å redde universet, kysset hun ham og dyttet ham lett mot badet.
Han fullførte de nødvendige prosedyrene, skiftet klær og gikk inn i stuen.
Kom, førte hun ham til datterens rom. Solveig satt på sofaen med tårevåte røde øyne.
Hva er i veien? prøvde Ola å holde roen.
Spør din egen datter, stakk Elin inn, fortell faren hva du har tenkt!
Solveig snudde seg bort mot vinduet, tydelig uvillig til å dele sine problemer.
Så, jenter, slo Ola fast håndflaten mot bordet. Enten dere rolig forklarer meg problemet uten hysteri, eller så løser dere det selv, for så vil jeg gå og hvile etter jobb!
Vi skulle gifte oss i dag, la kona til med en sarkastisk tone. Akkurat i dag, uten å utsette det!
Hva mener du? undret Ola litt. Så dere gifter dere nå? På hvem, om ikke hemmelig?
Ettersom Solveig fortsatte å tie stille, måtte Elin gripe ordet igjen:
Husker du Eirik Nilsen, han har vært på besøk ofte i det siste?
Ja, sånn Så, datter?
Solveig fortsatte å tie.
Så, min kjære, slutt med spillene. Skal jeg danse for deg for å få svar? sa faren alvorlig.
Vi elsker hverandre! brøt datteren plutselig ut. Han er den beste, og vi skal gifte oss!
Endelig litt klarhet, sukket husets leder. Studerer han sammen med deg?
Ja, i samme gruppe.
Første år, mumlet Ola, både med forståelse og resignasjon. Barn
Vi er ikke barn! protesterte hun. Vi er 18 år, vi er myndige!
Greit. Dere er myndige, så la oss snakke som voksne.
Jeg vil ikke høre på de gamle klisjeene: «Dere er unge, vent, finn dere selv, test følelsene» Vi elsker hverandre, vi har følelser! Dere vil bare ødelegge alt!
Jeg har ingen planer om å ødelegge noen, sukket faren tungt. Så dere elsker hverandre, ikke sant? Solveig nikket dristig. Det gleder meg. Og dere vil gifte dere? Begge, eller bare du?
Pappa, ikke prøv å såre Eirik. Han vil også at vi gifter oss.
Bra, så ønsker dere å gifte dere. Hvor skal dere bo, og med hva av penger? Har dere tenkt på det?
Det spiller ingen rolle! Hvis vi elsker hverandre, er alt annet uviktig! ropte hun.
Solveig, hvor gammel er du? spurte faren igjen, som om han gjentok seg. Jeg får inntrykk av at du ikke er på første år på universitetet, men i første klasse. Uansett kjærlighet må man bo, og man må spise hver dag. Hvor er dere på vei? Skal dere gifte dere i morgen, som om dere er rastløse? Ingen er imot Eirik, la ham komme, vi kan bli kjent, snakke og møte hans foreldre Snakker jeg fornuftig? vendte han seg til kona.
Veldig riktig, kjære. Men det er en detalj Det er rom for å ta seg tid.
Må Eirik dra i tjeneste?
Nei, det er ikke han. Solveig, hvorfor tier du? Skal jeg snakke for deg?
Jeg tier ikke, mumlet hun irritert. Vi skal få barn.
Å ja, overrasket Ola. Hva tenker dere å gjøre?
Giftemål! Fødsel! Ikke tro dere kan stoppe meg! Vårt barn kommer!
Slapp av! Ingen prøver å tvinge deg, men dere må finne en løsning selv. Vet Eiriks foreldre?
Han vi har blitt enige om at hver av oss skal snakke med foreldrene i dag.
Og? Har han ringt?
Nei
Når han ringer, gi meg beskjed. Inntil da la meg få spise, for jeg blir sulten av all denne krangelen.
Elin og Ola gikk inn på kjøkkenet, hvor hun raskt varmet opp middagen og satte en tallerken foran ham.
Hva skal vi gjøre? spurte hun stille.
Jeg vet ikke. La oss vente på foreldrenes svar og så finne en felles vei
Middagen var spist da en trist beskjed kom fra Eirik: foreldrene var sterkt imot, de hadde hatt en tung samtale som endte i krangel. En dårlig utvikling
Femt minutter senere kom Solveig inn i stuen med telefonen i hånden og lukket mikrofonen:
Eiriks mor vil snakke med en av dere
Elin krysset armene foran seg:
Vær så snill, snakk du, jeg klarer ikke
Ola ga et straffende blikk til kona, men tok røret, skruet på høyttaler og holdt fingeren mot leppene.
Hallo, jeg er faren til Solveig, Kåre Henriksen.
Lise. Moren til Eirik. Vår sønn sa i dag at han og deres datter møtes. Og etter hans utsagn ser det ut til at de allerede har store planer. Vet du om dette?
Ja, vi har snakket med Solveig.
Bra. Jeg må understreke at vi er sterkt imot disse grandiose planene, sa hun med en skarp sarkasme. Vår sønn skal studere, skaffe seg en yrkesfaglig kompetanse, bygge en karriere. Ekteskap i første semester, og et barn, passer ikke inn i våre planer.
Vi hadde ikke planlagt et hastig ekteskap for datteren vår, men nå er hun gravid med ditt sønns barn. Hva sier dere om dette?
Det er deres problem, Kåre Henriksen. For det første er jeg ikke sikker på at barnet er Eiriks. For det andre, selv om det er sant, vil ikke dette vi gifter oss fordi jeg er gravid gå gjennom. Jeg tror deres datter, som enhver ung kvinne, ønsker ekteskap, spesielt siden Eirik kommer fra en anstendig familie med leilighet og gode forhold. Jeg forstår kvinnens perspektiv, men som mor vil jeg beskytte min sønn. Min mann er enig. Vi har snakket med ham, og han ber om at dere la ham være i fred. La henne gjøre hva hun vil, føde eller ikke det angår oss ikke. Ha det bra, farvel.
Korte pip lyttet. Ola så tungt på både kona og kvinnen, og sangt:
Har dere hørt? Kort sagt, vi skal få barn barnet er ikke skyld i farens feil. Det er greit. Når tiden kommer, tar dere en avtale, og så går dere videre. Vi støtter økonomisk, sitter med barnet, men de andre blir tydeliggjort senere. Sånn er det.
Han la på, vendte seg til kona og sa lavmælt:
Ta med Solveig hjem i kveld, så hun ikke gjør noe dumt. Snakk rolig med henne. Jeg legger meg på rommet hennes.
En time senere hørte han en dørklokke.
Hvem er det? mumlet han irritert og gikk for å åpne.
Snart sto han i stuen med en ung mann ved siden.
Eirik! løp Solveig mot ham. Kom du for meg?
Ja, jeg har kommet for deg, Kåre Henriksen, jeg er her for å hente Solveig.
Hvor skal du ta henne?
Jeg vet ikke ennå. Kanskje leie en leilighet. Vi er myndige, så la oss ikke bli hindret! Vil du bli med meg? spurte han.
Selvfølgelig! Hvor som helst!
Stopp, løftet faren hånden. Jeg har noen spørsmål til pressen. Din mor sa at hele familien er imot dette, og du er også med.
Ikke helt, Kåre Henriksen. Det var mamma som bestemte. Pappa er enig, svarte Eirik med den sjeldne formuleringen, uten å nøle, og jeg bare lot som om de overtalte meg. Så tok jeg lommeboken med pass og bankkort, og her er jeg.
Interessant! ble Kåre overrasket. Så du vil hente Solveig, leie en leilighet, men med hvilke penger?
Jeg har spart litt, jobber kveldene, har en blogg med følgere, en kanal. Det skal klare leie og mat i noen måneder, så tjener jeg mer etter hvert.
Greit, greit Hva sier du, Elin, skal vi slippe datteren? Unge er kanskje ikke så enkle som vi trodde.
Jeg vet ikke, trakk hun på skuldrene. Hvor skal vi sette henne?
Riktig, du bør ikke slippe henne i natt. La oss bestemme. Så dere skal gifte dere?
«Ja!» svarte begge.
Og få barn?
Samme svar.
Da støtter vi dere, men med betingelser. Først må du finne fred med foreldrene, og du, Solveig, må støtte ham. Eirik blir her en natt, ingen nattlige uttrekninger. Vi ordner sengen i stuen, du er gjest hos oss, en venn av datteren. Meld til dine foreldre at du overnatter hos venner. Så forbered dem på den strenge sannheten, men uten krangler! Ikke dropp studiene! nikket han mot Eirik. Solveig går i permisjon, så kommer hun tilbake på studiene. Vi hjelper så godt vi kan, kaster noen kroner, passer barnet, men vi arbeider ikke for dere. La regnskapet være enkelt spar på pengene. Senere kan dere feire fullt ut. Er dere enige?
Ja, svarte Eirik uten tvil.
Jeg ville ha et ordentlig bryllup, med brudepikene, limousinen, gjestene, sa Solveig skuffet.
Ikke nå, avviste brudgommen. Vi gjør et stille vielse, og kanskje om ett eller to år holder vi den store feiringen.
Som du vil
Så er alt klart, planene er forstått, oppgaven er satt. Vi går til ro, i morgen må alle stå opp tidlig.
Elin fanget mannen da han gikk på kjøkkenet for å hente vann.
Hør, jeg må spørre deg, hvorfor byttet du så brått kurs?
Brått, sier du? Etter samtalen med denne moren, ristet jeg helt. Så kom denne gutten, som jeg trodde var bare en liten gutt. Men han viste seg å være en ekte mann, han forlot ikke min kjære. For sånn en kan man gi bort en datter i ekteskap!
Du har alltid rett, kjære! kysset hun ham og gikk for å fordele sovestedene.
For å holde dere oppdatert på nye historier, abonner på siden! Del deres tanker og følelser i kommentarfeltet, og gi en tommel opp.
Venner, om dere vil lese flere av våre fortellinger legg igjen kommentarer og glem ikke liker. Det inspirerer oss til å skrive videre.
