Hvem har rotet til her? Ring hjem til familien, så de kan rydde opp, tenkte Solveig og hevet stemmen. Jeg skal ikke rydde etter dem. Jeg har nok av å vaske sengetøyet etter dine venner. De har jo stukket inn for å overnatte på hytta vår.
Hør her, mor ringte nettopp, sa Sander mens han rørte i gryten. De skal på grill med slektningene i helgen.
Så bra for dem, svarte Solveig. La dem kjøre, men jeg har ingen lyst til å ha svigermor på besøk.
De vil jo bare komme til hytta, forklarte Sander. De har ingen egen hytte, og jeg må på verkstedet på lørdag. Han så på henne som om det var helt innlysende. Jeg sa at vi ikke kan dra til hytta i helgen, så mamma ba om nøklene.
Solveig hadde ikke annet valg enn å gå med på det, noe hun senere kom til å angre på. Da de to dro til hytta neste helg, stod hun målløs av det hun så. Hytta så ut som etter en storm.
Bærene var plukket, gulvet i stuen var skittent, og på komfyren stod en ensom gryte med gammelt suppe. Gardinen ved kjøkkenvinduet var fjernet. Solveig klarte ikke å forstå hva som foregikk. Sander var allerede 60 år gammel.
Hun ventet til Sander hadde satt seg ned og sa:
Hvem har rotet til her? Ring hjem til familien, så de kan rydde opp, gjentok hun. Jeg skal ikke rydde etter dem. Jeg har nok av å vaske sengetøyet etter dine venner. De har jo stukket inn for å overnatte på hytta vår.
Kanskje du har overarbeidet deg, foreslo han. Kast i vaskemaskinen, ta det ut og heng det til tørk.
Ikke neste gang, du må gjøre alt selv! mente hun irritert. Er du fornøyd med hvordan hytta og tomten vår ser ut?
Sander ringte ingen. Solveig snakket ikke mer med ham, men de fant likevel fram til en forsoning. De hadde vært gift i to år, gift av kjærlighet, men nå lurte Solveig på om hun hadde rushet inn. De hadde ingen barn. Hverdagen gikk som vanlig: jobb, hus, jobb, hus. På helgene gikk de tur eller besøkte venner i naturen.
Alt endret seg da moren til Solveig plutselig giftet seg og flyttet til en annen by. Familienes hytte ble arvet av Solveig. Plutselig ble svigersønnens slekt plutselig veldig vennlig. De kom ofte på besøk, fordi grill er jo best ute i frisk luft!
Fetter, kusiner, onkler, tanter og til og med bestemor på slektssiden samlet seg rundt elven for grill og fisk. Også Sander sine venner dukket opp. Alle kom med overnatting. Sander pleide å tenne grillen som vanlig. Solveig ble lei av alt besøket, men ville ikke ødelegge forholdet til familien. Noe måtte gjøres.
Nå gledet hun seg faktisk til helgene igjen. Da hun og Sander giftet seg, var moren allerede gammel. Hun hadde fått sønn sent i livet, og en datter, Marianne, som var ti år eldre enn Sander. Svigermoren kom fra en liten bygdeby og trodde alt skulle deles.
Marianne og svigermoren, Ingrid, tok med seg alt såper, sjampo, svamper og til og med Solveigs hjemmesko. En dag ringte svigermoren igjen og ba Sander om å gi dem nøklene til hytta. Denne gangen ville Marianne ta med sin sjef på besøk. Det var planlagt en helg med grill.
Som vanlig spurte de ikke Solveig om hun var fornøyd med dette.
Vi gir nøklene til mor, sa Sander. Han husket hvordan Solveig hadde reagert sist, men ville ikke ta opp temaet.
Solveig skjønte at hun måtte handle, og Sander endte opp på den andre siden av saken. Etter å ha gått gjennom ulike muligheter, ringte hun moren og klaget:
Jeg ringer tilbake, svarede hun kort.
Om tjue minutter hadde hun telefonen i hånden og sa at søsteren og hennes mann skulle komme på hytta en stund. Ikke bekymre deg, tante Elin vil hjelpe.
Solveig ble overrasket. Tante Elin hadde hun alltid fryktet, for som barn hadde hun blitt sendt på sommerferie hos henne flere ganger, og minnene hadde satt spor. Elin var kjent for å være streng, men god.
Senere på kvelden ringte tante Elin:
Så du, niese, hvordan har du det? Du har vært så stille. Jeg lurer på hvordan du vil håndtere dette spurte hun med et smil. Skal jeg skremme dem litt eller være helt tydelig?
Solveig ristet på hodet. Har du fortalt dem at hytta er din? spurte tante Elin.
Jeg husker ikke, men de tror det er min hytta.
Ikke bekymre deg, lille venn, vi finner en løsning.
Søndag ropte svigermoren, oppbrakt: Har dere solgt hytta? Hvor er pengene? Hvorfor fikk vi ikke vite noe?
Det viste seg at lørdag hadde Marianne med sjefen og svigermoren med mannen kommet til hytta. På tomten hadde en gruppe på fem allerede tent opp grill.
Hvem er dere? ropte Guri, som var den egentlige eieren av hytta.
Hvem er dere egentlig? spurte den selvsikre kvinnelige lederen. Jeg er hytteeier, jeg kjenner dere ikke. Hvor fikk dere nøklene?
Svigermoren ble forvirret, Marianne forsøkte å forklare slektsforholdene og nøklene, men Guri så misfornøyd på dem. Marianne ble helt tapt, og Guri holdt munnen lukket.
Til slutt ble nøklene tatt fra dem, og de ble høflig bedt om å gå. De ble truet med at de ville finne ut hvor nøklene kom fra.
Solveig hørte svigermoren rope i telefonen på avstand. Sander forsto ingenting, men klarte ikke å si noe.
Gi telefonen til din kone, sa Sander og rakte den til Solveig. Hytta er ikke din! erklærte svigermoren høyt.
Har dere spurt meg? prøvde Solveig å holde roen. Har dere bestemt at alt rundt oss også er deres?
Forstår du at Marianne tok med sjefen sin? Det kan få konsekvenser for dem skrek Guri. De planlegger nedbemanning, og hun ønsket å blidgjøre sjefen. Hvis hun blir sparket, er det ditt ansvar.
Hva har jeg med dette å gjøre? protesterte Solveig. Tante Elin er her for å hvile, dere spurte aldri meg. Kjøp deres egen hytte og ta den med hemmen. Slik skulle hun si.
Etter dette kommer jeg ikke tilbake, og verken du eller dine slektninger vil komme, sa Sander skjelvende.
Det var første gang de kranglet. Sander ble såret. Marianne mistet jobben. Jeg vil aldri tilgi deg for dette, sa han. Familien min er full av kjærlighet, men du har lurt oss.
Solveig var sikker på at Marianne ble sparket av andre grunner. Så plutselig innså hun at hun ikke egentlig savnet noen av dem. Relasjonen med Sander hadde nådde en blindgate.
Mamma, jeg tror jeg skal skilles fra Sander, sa hun.
Bestem selv, du er voksen nå. Hvor skal du bo? Jeg har leid ut leiligheten min. Flytt til Elin.
Tusen takk, svarte Solveig overrasket. Jeg leier kanskje en leilighet.
Solveig søkte om skilsmisse, flyttet ut og leide en leilighet i Oslo. Hun dro ikke lenger på hytta.
Gjennom alt dette lærte hun at ekte respekt og kommunikasjon er viktigere enn å holde på en hytte eller å la andre bestemme over ditt liv. Å stå opp for seg selv og sette grenser gir fred, både for en selv og for de rundt en.
