Jeg er ikke her for å vekke medfølelse; tvert imot, jeg ser på meg selv som virkelig lykkelig med det livet jeg har bygget, selv om jeg nå er 70 år og ikke har barn.
En dag, da jeg var til konsultasjon hos hudlegen på et legekontor i Oslo, måtte jeg vente lenge i korridoren, slik det ofte er. Der møtte jeg en dame som forandret mitt syn på verden.
Jeg la merke til hennes plettfrie, elegante fremtoning. Hun så ut til å være rundt 65, men i samtalen fikk jeg vite at hun allerede hadde passert 70.
Hun fortalte at hun hadde vært gift to ganger, men nå levde hun alene. Det første ekteskapet endte i skilsmisse. Fra starten hadde hun sagt til sin første ektemann at hun ikke ønsket seg barn. Han aksepterte det, men da hun fylte 30, tok han opp temaet igjen i håp om at hun kanskje ville bli mor en dag. Drømmen om barn ble aldri til virkelighet, og etter flere samtaler valgte de å gå fra hverandre.
Senere giftet hun seg med en mann som allerede hadde en datter fra et tidligere forhold. Sammenlevingen fungerte bra, for spørsmålet om barn dukket aldri opp igjen. Han hadde ingen innvendinger mot at hun ikke ønsket egne barn, siden han allerede hadde en datter.
Dessverre gikk hennes andre ektemann bort, og siden den gang bor hun alene i et romslig hus i en forstad til Bergen. Hun insisterer på at ensomhet ikke er et problem for henne.
Mange antar at barnelekene vil bli til støtte i alderdommen og alltid stå ved ens side. Hun ser derimot ting på en annen måte: barn vokser opp, går sine egne veier og skaper sine liv, uavhengig av foreldrene.
Derfor valgte hun å aldri bli mor. Hun angrer verken nå eller i ettertid. Hun lever et fullt liv og tar vare på sine egne behov. «Om du vil ha et glass vann, er det bare å spørre men så må du betale for det», sier hun med et lurt smil.
Hva synes du om denne særegne tolkningen av livet og lykken?
Historien hennes viser en livsfilosofi basert på selvstendighet og personlig oppfyllelse, og stiller spørsmål ved de vanlige oppfatningene om mødre og aldring i fellesskap. Erfaringen hennes lærer oss at ekte tilfredshet ikke avhenger av tradisjonelle familiebånd, men av den mening vi selv gir til vår egen tilværelse. Hvis vi lærer å verdsette vår egen frihet og valg, kan vi finne ro og lykke uansett alder.
