Ingen grunn til å være nedfor, Einar! Ikke hugg deg i halen! Du feiret nyttår så strålende!
Endelig var jeg tilbake i hjembyen. Einar steg av perrongen, gikk ut på togstasjonen og fortsatte mot bussholdeplassen. Han hadde glemt å si til kona at han kom i dag.
Stemningen hans var tung, for han hadde nettopp hatt en krangel med Tiril. Hun hadde igjen kastet ham som en egoist og en likegyldig mann. Hvorfor likegyldig? Han hadde jo forsøkt å ønske henne godt nytt år, men telefonen hennes var slått av. Hun hadde tatt seg av og sluttet å svare på anrop i tre dager. Etter hvert ble han også lei, og la ned røret.
Tiril hadde ikke engang hatt tid til å hilse på hans foreldre eller søster, for ikke å snakke om ham. Nå ville han rette på dette fra dørstokken. Det var ikke bare henne som hadde gjort feil, så la ham få sin del av skylden som de sier: Den beste forsvar er et angrep.
Einar pustet dypt og steg inn i bygningens inngang med en slags kamparient. Leiligheten møtte ham med stillhet.
Hei! Er det noen hjemme? Tiril, jeg er kommet! ropte han, men fikk intet svar.
Han gikk inn på kjøkkenet ingen sporing av Tiril. Deretter inn i et annet rom tomt. Så et tredje også tomt. Men da la han merke til forandringene: barnefødselenes vugge ved veggen var borte, kommoden med stellebord og barnevognen foreldrene hennes hadde gitt, var forsvunnet.
Han hastet til klesskapet: hyllen der Tiril vanligvis hadde sine klær, var tom.
Har hun gjort gale ting? Har hun forlatt meg? tenkte han.
Han ringte svigermoren, men fikk ingen svar. Så prøvde han å kontakte Katja, Tiril sin venninne. Ingen respons. Til slutt fikk han tak i Mikkel, Katjas mann.
Hei, Mikkel! Kan du få tak i Katja? Jeg får ikke tak i henne, spurte Einar.
Katja er nå i landsbyen med barnet sitt vi feiret nyttår der. Det er ofte problemer med dekning.
Jeg kom i går, fordi jeg skulle på vakt i dag. De hviler fortsatt, svarte Mikkel. Hvorfor vil du ha tak i Katja?
Jeg håper hun vet hvor Tiril er. Jeg kom fra foreldrene, men hun er ikke hjemme. Alt vi har kjøpt til barnet er også borte, forklarte Einar.
Så din kone skulle egentlig bli mor snart. Du dro av sted i ferien, og lot henne være alene? ristet Mikkel på hodet.
Hun ville ikke reise. Legen hadde satt termin til ti- eller elleve januar, så de hadde kunnet reise før det, svarte Einar.
Gratulerer, du er en spøk, lo Mikkel.
Hvorfor det? undret Einar.
Fordi du sannsynligvis er enke nå. Dumt! Ring sykehuset, hun er sikkert der, rådet Mikkel.
**Ti dager senere**
Jeg forstår det ikke, Einar, sa moren hans i telefonen. Hvorfor må du bli hjemme i høytiden? Tiril vil ikke reise, så du kan bare dra alene. Termin er om to uker, du rekker å komme tilbake i tide.
Dessuten samles nesten hele familien: tante Vilde med onkel Sverre, Nina med Øyvind, Oda med Peder, og så oss med far og Vilde med Glenn.
Vilde har booket et rom på et hotell i skogen for fire dager, fra den 30. til den 2. januar.
Den 31. desember er det gallamiddag med innbudne artister. Jeg har betalt for deg, så du betaler tilbake. Du blir hos oss til jul, og den åttende drar du. Du får akkurat nok tid før termin.
Tiril protesterte:
Einar, jeg kan bli innlagt når som helst. Tenkt om alt: alle feirer, og så begynner jeg plutselig. Dessuten, vil ambulansen rekke frem til hotellet i skogen?
Nei, jeg drar ingen vei.
Mor sier at kvinner teller sykdom som en stor greie, men en fødsel som en heltedåd. Hun tok oss tre til verden og klarte å holde seg i permisjon uten å sitte fast.
Einar skjønte at Tiril hadde et poeng, men forestilte seg den kjedelige nyttårsaften hjemme for bare to: et beskjedent bord, ingen fancy retter. Han følte seg trist. Mens resten av slekten skulle synge, danse og le i restauranten. Så han dro alene.
På hotellet var det virkelig livlig. Rundt halv én om natten, da nyttår allerede var i gang, gikk Einar fra festlokalet til lobbyen for å ringe Tiril, men hun svarte ikke.
Så greit, jeg er såret, men hun er også skyldig. Hun kunne ha vært her og festet med oss, tenkte han.
Neste dag kritiserte moren Tiril:
Tiril ringte ikke, hilste ikke på meg og far på høytiden. Se, du har ødelagt ditt ekteskap, gutt.
Hun forstår ikke hva familie er. Vi er samlet, og hun er alene. La henne sitte og tenke.
Tiril var ikke der den nyttårsnatten. Hvis hun tenkte på noen, var det Einar, ikke svigersønn eller svigerforeldre eller den store slekten.
Foreldrene hennes, da de fikk vite at datteren hadde blitt igjen alene til høytiden, inviterte henne hjem. De planla ingen stor middag.
Tiril sin bror bodde i Oslo og jobbet i en fabrikk med døgnkontinuerlig drift, så han hadde ingen store helger, og foreldrene ville feire nyttår bare to.
Den 31. desember klokken ni om kvelden dekket Tiril og moren bordet, da Tiril plutselig fikk sterke smerter. Ambulansen ble kalt. Moren kjørte med Tiril, far fulgte etter i egen bil.
Tiril tilbrakte nyttår på sykehuset, mens foreldrene ventet i lobbyen. Tiril ble mor til en liten gutt
Einar bestemte seg for å følge Mikkels råd og ringte sykehuset.
Er hun utskrevet? spurte han i resepsjonen.
Hvorfor tror du hun er utskrevet? Har hun allerede en baby? fikk han beskjed.
Ja, 1. januar, klokken halv to.
Hvem hentet henne? spurte Einar.
En ung mann, den informasjonen noterer vi ikke i journalen!
Einar skjønte at kun foreldrene kunne ha hentet Tiril, så både hun og barnet var der. Han kjøpte en bukett roser og dro av gårde.
Døren ble åpnet av svigerfaren.
Jeg lytter, sa han.
Hei, jeg er her for å se Tiril, sa Einar.
Hvorfor? spurte faren.
Jeg er hennes ektemann, svarte svigersønnen.
Tiril! ropte faren. En mann står her og sier han er din mann. Vil du snakke med ham?
Nei, la ham gå, svarte Tiril fra dypet av leiligheten.
Faren ristet på hodet:
Hun vil ikke. Ha det, unge mann! og lukket døren.
Einar ventet noen minutter og ringte igjen. Denne gangen åpnet svigermoren en høy, kraftig og rungende stemme. Einar var litt skremt.
Har du forstått noe? spurte hun.
La meg komme inn, begynte Einar modig. Jeg har rett
Hun avbrøt ham, rev buketten fra hans hender og slo ham i ansiktet flere ganger.
Hvilken rett du har, en advokat vil forklare deg! Ikke ring mer, barnebarnet sover, sa hun, kastet rosen på gulvet og lukket døren.
Einar gikk hjem, og mens han gikk gnidde han ansiktet med hendene rosene var vakre, men hadde torner.
Hjemme ringte han moren.
Forestill deg, de lot meg ikke inn i leiligheten og ga meg ikke lov til å se barnet.
Ikke bekymre deg, Einar. Tiril kommer tilbake med barnet. Ikke ring eller overfør penger. La foreldrene mate henne. Etter en uke eller to kommer hun hjem. Legg deg nå, du skal på jobb i morgen.
Einar spiste frosne kjøttboller fra butikken, la seg og sov. Han sov rolig, uten å ane at dette ville bli den siste natten han tilbrakte i den leiligheten.
Neste dag kom han fra arbeidet, og alle hans eiendeler var stablet i esker og svarte sekker på trappen. Han ringte. Døren ble åpnet av svigermoren, som eide den to-roms leiligheten de hadde delt.
Så, kjære svigersønn? Husker du adressen til studenthybelen, eller skal jeg minne deg? Samle rotet ditt. Alt som blir igjen, blir ryddet bort i morgen!
Einar måtte flytte til studenthybelen. De ble skilt gjennom retten. Einar hadde fått nok av hybelen, ønsket å leie en leilighet, men når lønnen ble trukket fra lønnstrekket for barnebidrag og fem tusen kroner til underhold av den ekskjæresten, var det knapt noe igjen.
Vær sparsom! Du må fortsatt spare til en egen leilighet, sa Mikkel. Ingen grunn til å være trist, du feiret nyttår strålende!
Tiril bodde tre år hos foreldrene, som hjalp med den lille Sondre. De leide ut leiligheten de hadde. Da Tiril fikk jobb, flyttet hun og Sondre tilbake til sin egen leilighet. Etter oppussingen var det ikke lenger noen spor etter Einar og hans familie.
Hva synes du om Einars handlinger? Del tankene dine i kommentarene og gi en tommel opp.
