Etterlengtet barnebarn
Siri Halvorsen ringte iherdig til sønnen sin, som enda var ute på en ny tur med skipet. Men det var fortsatt ingen forbindelse.
Åh, så mye du har stelt i stand, gutten min! sukkende skaket hun på hodet og dro nummeret hans igjen. Det spilte ingen rolle hvor mange ganger hun prøvde dekning ville han ikke ha før båten nærmet seg neste havn. Og det kunne ta lang tid. Og nå, akkurat som dette skjer!
Siri hadde ikke fått sove på to døgn se hva han har fått til nå!
* * *
Denne merkelige drømmen begynte egentlig flere år tidligere, lenge før Mats valgte livet til sjøs. Sønnen hennes var for lengst blitt mann og hadde allikevel aldri hatt skikkelig hell i kjærligheten alle kvinner var liksom feil på noe vis! Siri så med hjertet i krampe på hvordan det ene forholdet etter det andre raknet med pene, skikkelige jenter, etter hennes mening.
Du er altfor sær, Mats! sa hun ofte. Ingenting passer for deg! Hvilken kvinne skal noen gang matche kravene dine?
Jeg forstår ikke hvorfor du klager, mamma. Du vil så gjerne ha en svigerdatter, men du bryr deg vel ikke om hva slags menneske hun er?
Joda! Det viktigste er jo at hun elsker deg, og at hun oppfører seg ordentlig! svarte Siri oppgitt.
Mats svarte med talende taushet, noe Siri på rart vis gjorde både sint og nervøs. Hvorfor tror han, denne gutten hun selv har født og oppdratt, at han kjenner livet bedre enn henne? Hvem av dem er egentlig eldst her til lands?
Hva var det egentlig med Kjersti? hun mistet fatningen.
Jeg har forklart deg før, sa han bare.
Vel Kjersti var kanskje ikke hennes beste eksempel, men Siri akter ikke å tape denne dysten. Som du sier, var hun ikke ærlig med deg. Selv om jeg fortsatt ikke skjønner hva det egentlig betydde
Mamma! Vi trenger ikke gå gjennom detaljene. Kjersti er ikke den jeg skal dele livet med.
Men Lise da?
Det samme gjelder, svarte Mats lakonisk.
Og Synnøve? Søt, rolig. Husvarm. Spurte alltid om hun kunne hjelpe til ordentlig jente. Var hun ikke?
Jo da, mamma. Hun var veldig snill. Men det viste seg at hun aldri elsket meg.
Men du henne, da?
Nok ikke.
Og Ebba da?
Mamma!
Hva er det nå? Ingenting er godt nok for deg. Du er ikke annet enn en skjørtejeger! Kan du ikke slå deg til ro, stifte familie, få barn?
Kan vi kutte ut meningsløse samtaler!? brølte Mats plutselig, slo døren til gangen opp og forsvant ut.
«Akkurat som faren sin, så pinlig nøyaktig og sta!» tenkte Siri Halvorsen, forvirret og oppgitt.
Tiden gikk. Nye kvinner dukket opp rundt Mats, nye forsvant. Siris største drøm, om sønnens familielykke og barnebarn hun kunne dulle med, ble mer og mer fjern. Så møtte Mats en gammel venn, og plutselig jobbet han til sjøs. Det var nytteløst å overtale ham til noe annet.
Mamma, det er en glimrende mulighet! Vet du hvor mye vi kan tjene? Vi kommer til å ha det så bra!
Hva skal jeg med alle dine penger, hvis jeg aldri ser deg? Jeg vil bare ha familie!
Familie må også ha penger! Når jeg får barn må jeg jo gi meg til havs. Nå er tiden for å tjene, så får resten komme etterpå.
Mats tjente virkelig godt. Etter første turen pusset han opp hele leiligheten. Etter den andre, åpnet han sparekonto og ga moren kortet.
Så du ikke skal mangle noe!
Jeg mangler ingenting! Bortsett fra barnebarn tiden går, skjønner du. Jeg er gammel!
Gamle du? Nå må du gi deg! Du har flere år igjen til pensjon! lo Mats.
Pengene brukte ikke Siri. Hun hadde sitt beskjedne apoteklønn og trengte ikke mer. «Får ligge på kortet, så får han seg en overraskelse når han ser hvor nøysom mora hans er!» tenkte hun med et lurt smil.
Sånn gikk årene. Når Mats var hjemme, var det som om han forsøkte å etterinnhente alt han mistet til sjøs ute til langt på kveld, venner, noen jenter hun aldri fikk møte. Hun kritiserte, men fikk bare denne:
Da slipper du å frykte at jeg gifter meg med en av dem. De er ikke for meg, mamma!
Sårheten vokste. At sønnen kalte henne godtroende gjorde vondt. Han sa rett ut:
Du tror for godt om folk, mamma! Alle «kjærestene» mine som du likte, viste seg å være noen helt andre.
Dette brant seg fast i Siri, for nå var hun ifølge ham godtroende altså dum. Han hadde kalt henne dum. Sånn!
Men en kveld, drømmende og tåkete, så hun ham med en jente. Hun styrtet rett bort. Mats, voksen kar, rødmet. Men mor er mor han måtte introdusere.
Solveig, som jenta het, likte Siri. Høy, tynn, krøllete hår, vennlig smil. Hun glemte alt nag mot Mats.
«Kanskje han ikke har hatt nødvendig flaks kanskje det bare var meningen han skulle finne denne!» tenkte hun, mens alt flimret litt merkelig sammen.
Forholdet mellom Mats og Solveig varte hele ferien. Etter Siris ønske var Solveig ofte på besøk. Siri gledet seg over kunnskaper og gode samtaler. Men før neste skipstur forsvant Solveig.
Vi har ikke kontakt mer. Du skal heller ikke ta kontakt, sa Mats og dro.
Siri forsøkte å finne ut hva som hadde skjedd, men alt forble tåkete og uforståelig i denne drømmen.
* * *
Ett år gikk. Mats hadde vært hjemme flere ganger. Hver gang hun spurte om Solveig, svarte han kort og kjølig.
Hva var galt med denne, da? Hun også? spurte Siri.
Det holder, mamma. Dette angår kun meg. Ikke bland deg.
Siri bet seg i leppa.
Men jeg er jo bare bekymret for deg!
Slutt! freste Mats. Husk at jeg sa du ikke skal kontakte Solveig igjen! Og slutt å mase!
Så forsvant Mats til sjøs, og Siri, med et bankende morhjerte, fortsatte sitt underlige drømmeliv.
Så, en dag på apoteket, kom Solveig inn for å kjøpe barnemat. Ved siden av henne en liten jente i vogn. Solveig så ned og dro lue på jenta.
Så hyggelig, Solveig! Mads sa meg aldri noe. Bare dro. Ingen forklaring! utbrøt Siri.
Ja vel, svarte Solveig stille. Slik ble det bare.
Siri følte seg usikker.
Kan du fortelle meg hva som skjedde? Jeg vet hvordan Mats er han har sta vilje. Såret han deg?
Det spiller ingen rolle. Jeg bærer ikke nag. Men vi må gå, skal innom butikken.
Kom gjerne innom igjen! Selv her på jobb i ny og ne, så har vi noen ord.
Og Solveig kom neste vakt handlet barnemat igjen. Etter hvert åpnet hun seg. Hun var blitt gravid, men Mats hadde sagt han verken hadde tid eller ønske om barn. Så forsvant han.
Nok en tur til sjøs, antakelig, trakk Solveig på skuldrene. Det går fint. Vi klarer oss. Vi trenger ingen.
Siri seg knelende ned foran vogna og så på barnet:
Betyr det at dette er mitt barnebarn?
Ja. Hun heter Ingrid, hvisket Solveig.
Ingrid.
***
Siri Halvorsen fikk ikke ro i seg etter dette. Hun forsto etter hvert at Solveig nærmest stod på bar bakke. Innflytter, ingen familie i byen og dyr husleie knapt mulig uten fast inntekt. Solveig vurderte alvorlig å dra tilbake til sine foreldre. Hvis Ingrid skulle til en annen by, ville ikke Siri holde ut tanken på ikke å se henne.
Flytt hit, Solveig. Ta med Ingrid! Dette er barnebarnet mitt. Jeg hjelper deg så du får jobb, og Mats sender jo så mye penger jeg ikke har bruk for. Ingrid vil få alt!
Men, hva sier Mats?
Hva han sier? Bryr meg lite! Han har gjort sitt, forlatt både deg og ditt barn og ikke sagt et ord til meg om det. Jeg må da sone noe for hans skyld også! Når han kommer får vi snakke ut og jeg kommer ikke til å spare på ordene!
Dermed flyttet Solveig og Ingrid inn. Siri brukte både tid og penger på Ingrid, tok kortere vakter for å være mer hjemme. Solveig fikk seg etterhvert jobb ofte sent hjem og sliten.
Hele dagen blant kunder bare bråk, jamret Solveig.
Du slapper av. Jeg bader Ingrid og legger henne, svarte Siri.
Snart nærmet det seg at Mats skulle hjem på ferie. Siri så for seg hvordan hun skulle true ham til fornuft, mens Solveig virket mer og mer engstelig.
Mats kommer hjem og jager oss ut, Siri! Jeg angrer at jeg flyttet inn. Må finne noe annet.
Bare han prøver! Ingen jager dere! Jeg skal ta ham når han kommer, det kan du stole på!
Jeg burde stole kun på meg selv, Siri. Han kommer sikkert til å si at jeg kun er ute etter pengene. Det er jeg ikke! Du har gjort alt for oss. Men jeg bør nok likevel dra hjem til mine foreldre.
Til foreldrene dine?! Jeg bestemmer her jeg kan invitere dem jeg vil inn hit, og Mats har ingenting å si!
Solveig ga seg til slutt. De ble boende.
Jeg har tenkt sa Siri en kveld over middagsbordet å skrive leiligheten over på Ingrid! Så blir det ingen spørsmål. Mats gifter seg aldri, og barnebarnet må ha noe i fremtiden.
Du trenger ikke, Siri! Mine foreldre har også en leilighet.
Ikke kom her og argumenter! Jeg har bestemt meg.
Slik gikk de sammen til advokaten, men han nektet:
Sønnen din må først flytte ut, før du kan overføre boligen.
Siri var ergerlig, men Mats skulle hjem om bare noen dager hun skulle finne en løsning da. Men Solveig ble stadig mer urolig og forsvant oftere ut.
Hvor er du hele kvelden? mumlet Siri en kveld. Solveig nølte:
Jeg forsøker å jobbe inn en forskuddsutbetaling, men sjefen sier det venter til jeg har gjort alt.
Trenger du forskudd? Mangler du noe?
Solveig svarte bare med å finne frem tøy. Siri fulgte etter, og oppdaget en stor bag bak senga med klær i.
Du har pakket? Skal du flytte ut?
Jeg må dra. Når Mats kommer hjem…
Du skal ingen steder! utbrøt Siri. Litt senere la hun til: Og du trenger ikke jobbe så mye du vet hvor kortet ligger og koden. Kjøp det du trenger. Ingrid må ikke glemme hvordan mammaen ser ut! Du må lære deg å være litt mer praktisk, spesielt hvis du vil at Mats skal godta deg.
Solveig svarte ikke. Mats nærmet seg hjemkomsten.
* * *
Drømmens morgen var pastellrosa. Siri Halvorsen våknet tidlig på dagen da Mats skulle komme hjem, og først kikket hun inn på rommet til Solveig og Ingrid for å beundre dem i søvne. Ingen Solveig kun Ingrid, sovende under dynen.
«Merkelig! Hvor er hun blitt av? Klokka er bare seks, hun har aldri gått så tidlig før.»
Siri tuslet til kjøkkenet, for å gjøre ferdig maten til Mats før Ingrid våknet. Mens hun rørte i grøten, så hun for seg sitt drømmebilde: å ta imot sønnen med Ingrid på armen og tvinge ham til å be om unnskyldning til Solveig når hun kom hjem.
Så ringte det på døren.
Idet Mats trådte inn, så han moren med den lille jenta på armen og ble stående.
Hei mamma. Hvem er det barnet? Hva har skjedd mens jeg var borte?
Det vet du sannelig godt selv!
Jeg skjønner ingenting, sa Mats og gikk inn i gangen. Fortell nå, hva har du opplevd mens jeg har vært ute?
Opplevd? Ja, jeg har funnet barnebarnet mitt, Ingrid! Det har jeg opplevd.
Barnebarn? Har jeg fått søsken jeg ikke vet om? lo Mats.
Nå får du skjerpe deg, Mats! Solveig har fortalt meg alt. Dette har jeg ikke lært deg hjemme! Jeg er flau over deg!
Solveig? Jeg forstår ikke! Først sa jeg jo at du skulle la henne være, og dessuten, hva har hun og dette barnet med meg å gjøre?
Siri, irritert, fortalte i ville bilder og halvglemte anklager alt sammen. Mats satt med hodet i hendene.
Mamma! ropte han.
Skal du kalle meg dum igjen? Vel, gjør det! Men jeg…
Ingrid er ikke mitt barn, mamma! Solveig har lurt deg, og du du er så godtroende! Hun var bare ute etter penger. Hva har hun tatt?
Ingenting! Hvordan kan du tro det…
Mamma, sjekk sparepengene! Solveig har sikkert stukket av nå!
Hun dro bare til jobb! stemte Siri stålsatt.
De kranglet lenge. Til slutt var Mats for sliten til å protestere mer. De bestemte seg for å vente på Solveig, for å rydde opp når hun kom hjem.
De ventet til langt på natt. Siri fortalte alt om Solveig og Ingrid, om boligplanene, hvor mye hun ville gi. Mats gjentok rolig at hun var blitt lurt, men…
Jeg tror deg ikke! Solveig er fantastisk…
Nej, hun er en fantastisk svindler! Og du har trodd alt for lett.
Snakk ikke sånn! Hun kommer snart, og du skal skamme deg. Jeg leker med barnebarnet imens.
Hun er IKKE ditt barnebarn!
Siri sendte ham et kaldt blikk.
Kan vi ikke bare sjekke DNA? spurte Mats.
God idé! nikket Siri stolt og gikk inn i rommet.
Kvelden ble til natt, så dag. Solveig kom aldri tilbake. Telefonen var død, og Siri dro til stedet Solveig mente hun jobbet. Men ingen hadde sett noen Solveig bildene førte ingen steder.
Siri løp hjem, lett forvirret av drømmens usikre logikk, og sjekket sparekortet. Borte! Også pengene. Alle klærne til Solveig borte. Bare Ingrids ting igjen. Siri skjønte endelig at hun var blitt lurt.
Umulig! Hun kunne vel ikke bare forlate Ingrid?
Hun har gjort verre, sa Mats dystert. Jeg ble advart av gutta. Hun lurte også Fredrik, stjal fra ham. Hun påstod lenge Ingrid var min, men alt tydet på noe annet.
Å, jeg er så naiv! gråt Siri. Hvorfor sa du ikke alt dette?
Ville ikke si så fæle ting. Du har alltid vært så snill.
Hva gjør vi nå?
Politianmeldelse, selvfølgelig! Godt du ikke fikk skrevet leiligheten over på Ingrid ellers hadde du stått på gata nå.
De anmeldte, men Solveig forsvant ut i den surrealistiske tåken. Måneder gikk uten et eneste spor. Hun hadde ikke rukket å ta stort av pengene Mats sperret kortet straks han fikk vite. En dag lå kortet slengt på togstasjonen.
I denne drømmen fikk Siri beholde Ingrid mens politiet lette etter Solveig. Siri sluttet på apoteket midlertidig. Mats’ inntekt var nok til alt, heldigvis. DNA-test viste at Mats ikke var faren, men Siri hadde elsket Ingrid for mye til å gi slipp. Etter samtale med Mats besluttet de å oppdra henne sammen. Solveig ble fratatt foreldreretten i hennes fravær. Det tok lang tid og utrolig mye papirarbeid å få opprykk som fosterforeldre men det løste seg. Mats fikk ikke være verge, Siri måtte finne barnehage til tidlige morgener og tilbake i jobb, men hverdagen kom på plass.
Et år senere, etter en ny sjøtur, kom Mats hjem og tok med seg sin kone:
Mamma, dette er Maren. Vi skal bo sammen.
Men sa Siri og rakk armen mot barnerommet, usikker på om Mats hadde fortalt alt til Maren.
Men Maren smilte varmt:
Hyggelig, Siri! Mats har fortalt meg alt. Jeg beundrer det du har gjort! Kan jeg få ta del i Ingrids oppvekst, ville det vært en stor ære. Hun så på Mats.
Ja, jeg slutter snart med sjøreisene. Vi skal adoptere Ingrid sammen. Nå får jeg det igjennom!
Siris øyne glitret drømmeaktig i lyset:
Herregud, så lykkelig jeg er! Kom og sett dere ved bordet! Jeg har ventet og laget så mye mat! Nå blir vi virkelig en familie! og hun tørket bort en gledeståre mens alt fløt og svevde i lykkens rare, norske drømmesyn.
