Hun trodde han var blakk, men sannheten rystet henne!
Man skal aldri dømme en bok etter omslaget eller et menneske etter klærne. Denne historien, som fant sted i et eksklusivt bilshowroom i Oslo, gir deg virkelig noe å tenke på.
Midt på det blankpolerte gulvet, omgitt av glitrende sportsbiler, står en mann. Han har på seg en helt vanlig grå hettegenser og slitte olabukser. Han lener seg lett mot en splitter ny sportsbil, og studerer detaljene nøye. En kvinnelig bilselger, striglet fra topp til tå, nærmer seg med raske, bestemte skritt. Dressen hennes sitter som et skudd og blikket hennes er fullt av forakt.
Hun stopper opp rett foran ham, peker i retning utgangen med tydelig avsky og sier:
«Buss-stoppet er den veien, kjære. Vær så snill og flytt deg fra bilen. Du ødelegger lakken på ting du ikke engang har råd til å se på.»
Mannen rører seg ikke. Han står rolig, og kaster et kort blikk på klokken. Akkurat da går døren til kontoret brått opp, og ut stormer daglig leder for bilforhandleren. Han ser stresset ut, retter på slipset sitt i farten og knepper dressjakken.
Lederen haster forbi den sjokkerte ansatte, uten å veksle et blikk med henne. Han stopper foran mannen i hettegenseren og bukker dypt, i ren respekt:
«Velkommen, herren! Beklager forsinkelsen. Vi visste ikke at eieren av hele firmaet skulle komme så tidlig!»
Bilselgeren blir kritthvit i ansiktet. All selvtillit forsvinner på et blunk, og hun blir stående helt målløs. Mannen i grå hettegenser snur seg sakte mot henne. Øynene hans er rolige, men kjølige av skuffelse. Han går rolig bort til henne og sier lavt:
«Vet du, jeg kom hit i dag for å skrive under på en forfremmelse til deg. Men måten du behandler mennesker på, gjorde avgjørelsen min mye enklere.»
Hun drar etter pusten og prøver å si noe, men ordene forsvinner.
Slutten:
Mannen så bort på daglig leder og sa tørt:
«Jeg vil ikke ha folk i selskapet som dømmer noen ut fra hvor mye penger de har. Gi henne avskjed på dagen. Og klargjør nøklene til denne bilen jeg tar den med meg selv.»
Han tok fram et vanlig plastkort fra lommen, som viste seg å være et eksklusivt, svart kredittkort uten tak, og rakte det til lederen. Selgeren ble stående igjen alene på gulvet, og så etter mannen som på ett minutt hadde knust karrieren hennes, bare fordi hun mente at folk i hettegenser ikke fortjente respekt.
Moralen: Penger kan kjøpe bil, men de kan ikke kjøpe folkeskikk. Møt alle med verdighet og respekt for du aner aldri hvem du egentlig har foran deg.
