Kari satt sammen med moren på den gamle sengen. Begge var godt kledd, for vinteren hadde virkelig lagt seg, og de hadde nettopp fyrt opp i ovnen.
Det ordner seg, mamma. Alt kommer til å gå bra. Vi klarer oss. Nå skal jeg gi deg medisinen din.
Kari prøvde å trøste moren så godt hun kunne, selv om det ikke engang var hennes egen mor dette var svigermoren hennes. Eller nesten tidligere svigermor.
Det hadde seg nemlig sånn at de hadde bodd sammen i tre: svigermor, sønnen hennes og hans kone, Kari.
Kari giftet seg sent, nærmere tretti år gammel. Hun var allerede Deniss andre kone. Hun ødela ikke noen familie; Deniss var allerede skilt da de møttes.
Svigermor, Marit Arnesen, likte Kari med en gang. Og Kari satte også pris på Marit hun var varm og god, klemte henne, kunne prate og forstå. Kari hadde mistet sine egne foreldre tidlig og stod helt alene. I Marit fant hun et nært menneske.
“De har slått seg sammen,” pleide Deniss å si småirritert om dem.
Fem års ekteskap gikk fort, som et knips. Så forandret Deniss seg, han ble sur og utagerende. Han skrek til Kari og til moren. Årsaken var en elskerinne. Han ble borte om kveldene og kom ofte hjem påseilet.
En kveld sa han at han ville skilles. Kari fikk to dager på å pakke. Hun rakk nesten ikke å dra før kjæresten hans kom inn døra med kofferten sin.
Kanskje gjorde hun det med vilje ville møte Kari og lire av seg spydigheter. Det lyktes ikke. Hun var en langbeint blondine med svære lepper og øyenvipper som blinket som takrene.
Kari brøt ut i latter.
Du byttet meg ut med det fugleskremselet der med ku-øyenvippene? Lykke til jeg angrer ikke et sekund.
Men hun er morsom! Du og mamma er bare to bestemødre. To kjerringer.
At du fornærmer meg, det om så, men hvorfor mistenkeliggjøre moren din?
Skatt, skal mor bo her med oss? pipet det, mens vippene flagret. Kan ikke du ta henne med deg? Hva skal vi med din mor?
Ja, mamma, du har bodd her lenge nok, sa Deniss.
Hvor skal jeg gå da? Du fikk jo alle pengene fra leilighetssalget for å bygge dette huset, hun holdt seg til hjertet.
Nå holder det med forestillinger, du får bo her, men bli på rommet ditt. Nå er det Albina som styrer husets gang.
Pus, kan ikke de begge dra sin vei?
Hun er jo min mor!
Din mor? Så jeg skal ha henne som svigermor? Oi
Kari orket ikke høre mer.
Mor, vil du bli med til bygda?
Bygda er bedre enn å være her med dem.
Sett deg ned, jeg skal pakke tingene dine.
Ikke glem medisinen og kista mi. Og veska.
Kari fant fram en koffert til. Hun slengte ned alt i farta kiste, veska, medisiner, papirer, undertøy, klær.
Ta med alt dere selv eier, sa Albina, ikke sant, min pus?
Deniss sa ikke stort. Han indet seg at moren aldri ville tilgi ham for dette. Eller kanskje ville hun? Hun var jo tross alt moren hans.
En halvtime senere stod Kari med bagasjen ved bilen. Marit satt allerede bak og tørket stille tårer. Hun snudde seg ikke mot sønnen hun sukket bare tungt.
Vanskelig å ta innover seg, når du har gitt alt, og ikke lenger trengs.
Hvordan skal vi klare oss nå, jenta mi?
Det går bra, vi har sparepenger. Til jeg får jobb går det rundt. Du har jo trygden. Det blir brød og smør på bordet.
De kom til bygda der Kari hadde vokst opp. Heldigvis var det dagslys. Huset var kaldt. Kari fikk fort opp ovnen, hentet vann og satte over tevann.
Du har blitt riktig husmor, Kari! Som om du har bodd her alltid.
Bestefar lærte meg alt. Godt vi handlet inn. Jeg har ikke lyst til å bli bygdaprat.
Det ble sakte varmere i stua.
Jeg vasker over alt her i morgen.
Det banket plutselig på døra.
Velkommen hjem, naboen! Så bilen din i stad. Hva bringer deg hit på vinterstid? Noe galt?
Alt står bra til, onkel Nils. Forteller mer senere. Kom og drikk te med oss.
Egentlig ville jeg invitere dere til meg. Er dere to? Han la plutselig merke til Marit.
Dette er Marit Arnesen. Og dette er Nils Pettersen, sa Kari.
Si ifra om dere trenger noe!
Foreløpig har vi det vi trenger. Takk, Nils.
En uke gikk; huset ble hjemmekoselig igjen.
Vet du, Kari, jeg vokste jo også opp her på landet. Giftet meg med en bymann. Da Deniss var 23, døde mannen min, og jeg solgte leiligheten. Alt gikk til huset her. Sønnen min lovte alltid jeg skulle bo med ham. Se hvor vi er nå
Ikke gråt. Jeg vet det er tungt. Jeg har det vondt jeg også. Men kanskje får du barnebarn en dag.
Fra DENNE? Gud forby! Hvordan har Nils det forresten?
Han bor alene. Kona druknet for mange år siden da hun reddet naboens gutt fra elven. De fikk aldri barn. Han ble bestevenn med bestefar, selv om han er yngre.
Omtrent en måned senere, hørte de intet fra Deniss. Ikke en gang ringte han moren. En dag ringte en ukjent til Kari.
Kari?
Ja?
Din mann er død.
Det må være feil.
Nei, dessverre. Deniss han var beruset og kjørte seg i hjel. Han hadde med seg en jente, men hun overlevde uten skrammer. Kom for å identifisere.
Herregud, stakkars Marit. Hvordan fortelle henne dette? Onkel Nils ville kanskje hjelpe.
Kari, hva har skjedd, du er likblek!
Mor sett deg. Deniss lever ikke lenger.
Nei Marit hulket, Det er min skyld! Jeg forlot ham!
Han kastet deg ut, mor!
Ja Men jeg er jo moren hans. Nå er han straffet.
Jeg drar til byen for identifikasjonen. Nils blir her med deg.
Jeg blir med.
Jeg blir også med, sa onkel Nils. Vi tar min bil, det diskuterer vi ikke.
Begravelsen ble gjennomført. Kari og Marit bestemte seg for å dra til huset hans. Arven skulle deles mellom mor og ektefelle, Deniss rakk aldri å sende inn skilsmissespapirene, det var for mye fest og moro.
Onkel Nils ble med dem overalt.
Jeg blir med dere, dere er jo bare damer. Kan være dere trenger hjelp.
Huset alt så annerledes ut etter én måned. Skitne klær overalt, tomme glass og tallerkener selv på gulvet. Det luktet sur alkohol.
Og dette har min sønn stelt i stand sånn var han aldri før. Hva har de gjort!
Hva gjør dere her? Dette er hjemmet mitt! Gå, ut kom den samme blondinen med stor munn og øyenvippene. Etter henne kom en mann, nesten naken.
Få se papirer på huset! krevde Nils.
Hvilke papirer? Mannen min døde. Vi hadde til og med bryllup!
Han hadde ikke rukket å bli skilt!
Bryllupet var bare på forskudd. Alt er mitt nå!
Nok tullprat, ut herfra! Er det flere her?
Mannen smatt ut. Nils passet på at jenta ikke tok med seg noe.
Vi må sjekke alle papirer nå. Kanskje Deniss rakk å skrive noe testament, kanskje noen har overtatt huset allerede. Her kan alt skje. Og vi må bytte låser, hun kan ha nøkler.
Alt var heldigvis i orden med papirene. Låsene ble byttet.
De måtte kaste mye. Onkel Nils fulgte dem hele tiden.
Jeg kommer til å savne dere når dere drar igjen. Er blitt så glad i dere.
Vi besøker, og du må komme på besøk til oss, Nils!
Dere har gitt meg ungdommen tilbake. Masha ligner så på min avdøde kone.
Jeg har merket at dere blunker til hverandre. Forelsket, dere to?
Nei, nå tuller du, flau.
Men det er sant, da!
Et år senere giftet Nils og Marit seg. De har det flott sammen, og med Kari som en datter for dem. Men familien slutter ikke der Nils og Marit fikk barnebarn!
Kari ble til slutt mor. Hun giftet seg aldri igjen, men har tatt til seg to barn på fosterhjem søsken måtte ikke skilles. Hun ville ha ett, det ble to.
Man finner gode mennesker ikke bare gjennom blod, men av og til fører livet deg dit uansett.
