I en fordypning i snøen, like ved E6-en, lå det nyfødte valper forlatt. De hadde bare noen timer igjen å leve.
Valpene presset seg tett mot hverandre, klumpet sammen i et desperat forsøk på å holde varmen og overleve kulda. Tidlig om morgenen spredte det seg rykter på internettet: Små, hjelpeløse valper var funnet kastet ut rett på snøen utenfor veien.
De små nøstene, så vidt synlige mot det hvite, hadde samlet seg i en haug for å holde på litt varme, i håp om å klare seg gjennom frosten. Selv om kalenderen antydet vår, lå vinteren fortsatt tungt over landet. I Oslo målte gradestokken minus sju, men ute ved motorveien krøp temperaturen lett ned mot minus ti og lavere. Hvor lenge kunne de små ha klart seg i denne snøhulen?
Hullet i snøen var tjue centimeter dypt. Under valpene var snøen tint av kroppene deres, så lenge måtte de ha ligget og forsøkt å varme hverandre. Men skjebnen ville det annerledes. Eieren av et bilverksted i nærheten, en mann ved navn Morten, fant de små. Han sto ikke bare og så på fortvilelsen han bar dem inn, lot dem komme i hus. Etterpå ante han ikke helt hva han skulle gjøre med de hjelpeløse, men viktigst var at han ikke lot dem dø ute i kulda. Stor takk til Morten for hans omtanke.
Valpene var knøttsmå.
Fem små liv. Tre gutter og to jenter. Eller kanskje fire gutter og ei jente det var vanskelig å si. Morten ringte frivillige, men ingen hadde plass til flere. Det gikk heller ikke å ta dem til et vanlig hundehjem valpene var bare to-tre uker gamle. Vaksinering var uaktuelt; den tar man ikke før de fyller to måneder.
Å sende slike små til kennelen ville vært som en dødsdom. Erfaringen sier at de fort blir syke og kan dø. De faste hjemmene for syke valper hadde dessverre også nylig hatt utbrudd, etter at valpene Sindre og Thea hadde vært der, syke med parvovirus.
Denne natten måtte valpene bli værende i verkstedet. Morten fortalte at videoopptakene viste midt på natta, i svarte mørket at en kvinne, om man kan kalle henne det, gikk ut til veikanten og la de små valpene i snøen. Hun gikk bare rett bort, lot dem ligge, og forsvant videre lot de hjelpeløse små fryse og kjempe mot døden.
Hva slags følelse kjente disse små, som spedbarn revet fra moren og hjerteløst dumpet på isen? Man kan bare håpe at det finnes en rettferdighet for henne som gjorde dette.
Vi skal gjøre alt vi kan for at disse små får et virkelig hjem, og noen som kan elske dem. De har fortjent å leve, og fortjent varme både fra peisen og fra menneskehjerter.
