Hun lo av hvor blakk han var, helt til hun fant ut hvem han egentlig var!
Vi har vel alle gjort det: kikket litt rart på noen fordi de har en flekk på jakken, en gammel mobil, eller handler First Price-brød. Men noen ganger er det bare kamuflasje rike folk elsker nemlig å se hvordan folk rundt dem oppfører seg når pengene ikke synes med det første. Denne historien er en kald dusj til alle som setter penger foran folkeskikk.
**Scene 1: Møtet utenfor hotellet**
Utenfor inngangen til Oslo Plaza står Ingrid i en kjole som skriker dette har kostet mer enn månedslønna di. Hun blokkerer veien til Jon, som ser ut som han har rømt fra en studenthybel: en grå hettegenser, slitte jeans og en krøllete bærepose med Kiwi-logo.
Ingrid kaster et blikk nedlatende blikk og gliser:
Handler du fremdeles på lavprisbutikker, Jon? Noen ting endrer seg visst aldri!
**Scene 2: Stolthet og diamanter**
Jon hever bare så vidt på brynene, han verken blir sur eller lei seg. Det gjør Ingrid bare mer irritert. Hun løfter hånden for å vise frem en svær diamantring den kunne sikkert ha finansiert et lite borettslag.
Denne fikk jeg av mannen min forrige uke, sier hun overlegent. Han forsørger meg som en ekte gentleman, ikke som deg. Du står fortsatt med to ben planta på bunnen.
**Scene 3: Plutselig vending**
Akkurat da glir en svart luksusbil lydløst opp foran hotellet. Ut hopper Eirik en type som ser ut som han bor på spa. Ingrid, sikker på at dette er en av ektemannens kamerater, smiler bredere enn Oslofjorden og rekker fram hånden.
Se, Eirik, hvem jeg traff på! utbryter hun, klar for å fortsette å tråkke på eksen.
**Scene 4: Ã…penbaringen**
Men Eirik kikker ikke engang på Ingrid. Han spaserer rett forbi, stopper foran Jon og smiler høflig.
Herr Solberg, jeg beklager forsinkelsen! Privatflyet står klart vi kan reise når du vil.
**Scene 5: Slutten på eventyret**
Ingrids Hollywood-smil forsvinner fortere enn en smågodtpose i helga. Hun blir stående helt stum. Jon rekker handleposen til Eirik.
Ikke noe stress, Eirik. Vi drar nå, sier Jon lavmælt.
Han snur seg ikke engang for å se på Ingrid, som blir stående mutt på fortauet mens limoen forsvinner opp Karl Johan med gratispassasjeren om bord.
**Hva skjedde så?**
Ingrid brukte en uke på å finne underkjeven igjen. Hun fikk etter hvert høre at Herr Solberg var eier av investeringsselskapet hvor ektemannen hennes jobbet. En uke senere ble gubben høflig innkalt til sjefskontoret og fikk beskjed om å ta hatten og gå det passet nemlig ikke med verdiene i bedriften å ha familie som hetser folk på åpen gate.
**Moral:** Ikke fnis av folk i billige klær eller med Kiwi-poser. De trenger kanskje ikke å veive med gullringer for å vite hva de er verdt.
