Fame Loving

De gylne fargene fra en døende solnedgang badet den travle park i Oslo i et varmt, nesten magisk skjær.

Tiggergutten kom inn i ballsalen som om han var der for én spesiell person. Krystallkronene flammet over

Gutten kom ikke til villaen for å anklage en fremmed. Han kom for å sprenge en løgn som hadde blitt servert

Den gylne solnedgangen la en varm glød over Slottsparken. Folk ruslet langs grusgangene, mens duene samlet

Den natten en livred liten gutt raste inn på veikroa vår og tryglet oss om å ikke la den svarte bilen

Ingen på takrestauranten visste hva gutten het da han steg frem i lyset. Ingen husket navnet, bare kontrasten.

Sola var allerede på vei ned da portene åpnet. Gylne striper lyste opp grusbanen på rodeoen og fikk støvet

Han hadde forestilt seg ansiktet hennes hele veien hjem. Gjennom hver kilometer. Hver bomstasjon.

Ingen hadde invitert ham. Det var det første alle la merke til. Det andre var at han ikke brydde seg.

Ballsalen glødet i gyldent lys. Krystallkronene skinte over det blanke parkettgulvet, elegante gjester